Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

36
skolen. De er opptatt av naturen, det kunstneriske,
musikk, toleranse...
Barna lærer altså å se estetikken i tingene rundt seg, og foreldre har et
inntrykk av at det er inkludert som del av undervisningen, av måten
skolen og lærere forholder seg til barna.
Ut fra det foreldre sier om de private skolenes pedagogiske opplegg,
dannes det et inntrykk av at foreldre har helt klare forventinger til at
privat skole skal være annerledes enn den offentlige skolen. Dette
inkluderer læreres engasjement og foreldre gir klart uttrykk for at de
forventer at det er et engasjement til stede når de søker om plass. De
forventer at lærere tar ansvar for å etablere gode relasjoner både til
barna og til dem selv som voksne. Dette kan tolkes som å inngå i en
form for gjensidighet i og med at foreldre selv blir møtt med en
forventning om at de skal være villige til å engasjere seg i skolens ve
og vel.
Foreldre som har sine barn i offentlig skole gir i liten grad uttrykk for
meninger om de private skolenes pedagogiske virksomhet. En forelder
uttrykte at private skoler kun representerer en eller annen særinteresse,
enten i form av at det er et verdivalg eller et pedagogisk alternativ.
Som det også vil bli vist i kommende kapitler, er foreldre som har
valgt pedagogiske alternativer engasjerte fortellere. De kan mye om
skolen sin, og de kan mye om pedagogikken skolen drives i forhold
til, også historien bak den.
3.3.1 Verdier i skoler som er pedagogiske
alternativer
Som det ble vist til i avsnittet over er foreldre opptatt av verdier som
spenner over et bredt spekter, det er eksempler på at verdiene som
styrer samhandlingen mellom lærere og elever i skolen har vært motiv
for foreldre som har søkt plass for sine barn i private skoler. Foreldre
som har sine barn i skoler som er pedagogiske alternativer legger også
vekt på at disse skolene fokuserer kristne verdier og kristendom i
sterkere grad enn offentlig skole. Det er særlig tydelig i Steinerskolen
som knytter seg opp mot antroposofien. I Oslo er antroposofene med i
Kristensamfunnet, som er en menighet. En informant pekte på at
skolen var det vedkommende kalte kristologisk:
Den er dypt kristologisk, men ikke religiøs. Det vil si at
vi forholder oss til det faktum at Kristus har levd, ble født
og døde. Hele den historiske kjensgjerning står sentralt i
NIBR-rapport 2003:8