Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

30
Mye avhenger av den enkelte lærer, vi har vært heldige.
Det er jo ikke sikkert vi er like heldige med nestemann.
En informant var opptatt av, og misfornøyd med, det pedagogiske
opplegget i den offentlige skolen:
Uklart pedagogisk opplegg. På … synes pedagogene det
er festlig å eksperimentere med det pedagogiske
opplegget, det er ikke morsomt for foreldrene. Etter at vi
hadde kjempet for det i tre år, endret lærerne leseopplæringen
tilbake til det gamle opplegget, slik vi hele tiden
hadde ønsket. Den nye leseopplæringen kom i gang i sin
tid fordi rektor trumfet det gjennom mot flertallet av
lærerne og foreldrenes vilje. Det blir uforutsigbart når
man ikke vet hvilket opplegg barna skal følge gjennom
skolegangen. Men det er jo et generelt nasjonalt problem,
… vingler ikke mer enn andre.
En annen informant, med barn på samme skole, var opptatt av at
skolen iverksatte nye læreplaner, uten at den var opptatt av de
innspillene foreldre kom med. På den andre offentlige skolen i
materialet framhevet informantene også at den offentlige skolen drev
med nytenking på det pedagogiske området, og de mente at det var et
positivt trekk:
De driver med nytenking. I første klasse samarbeider de
med SFO. SFO-personalet innlemmes i småskolen. I 1.
klasse er de fire grupper med 12-14 barn i hver. Jeg får
gode tilbakemeldinger fra foreldre der.
Det er egentlig positivt, men ikke hvis det går på
bekostning av basisfagene. Det er en absolutt verdi i det
de gjør, både i presentasjoner og framføringer, men det er
for mye prosjektundervisning.
Samtidig påpekte denne informanten at driftsstyret hadde diskutert
leseundersøkelsen:
Den viste jo at Oslo-skolene kom dårlig ut. Vi ser det på
egne barn, vår 6.klassing har for dårlige leseferdigheter.
Det er meget uheldig hvis barna må begynne i
ungdomsskolen uten å kunne lese godt nok.
Et par av informantene som har sine barn i offentlig skole har vurdert
Steinerskolen for sine barn:
NIBR-rapport 2003:8