Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

I Sverige ble det innført fritt valg mellom offentlige og private skoler,
men også mellom offentlige skoler tidlig på 90-tallet. Friskolereformen
ble tatt vel i mot av foreldrene, og allerede i 1993 fant
Skolverket at støtten til prinsippet om valgfrihet var høy. 80 % av
foreldrene mente at retten til å velge skole var viktig eller svært viktig
(Blomqvist og Rothstein 2000). Som jeg viste i kapittel fire var det i
1999 44 % av innbyggerne i Norge som støttet prinsippet. Slike
generelle tall har vi ikke mulighet til å presentere ut fra materialet som
ligger til grunn for denne undersøkelsen, men det er 19 av de intervjuede
foreldre med barn på private skole som mener at valgfrihet er
et godt prinsipp, mens det er fire av de foreldrene vi har intervjuet,
som har sine barn i offentlig skole, som mener det. Svenske undersøkelser
viser også at i spørsmålet om å velge fra offentlig til privat
skole har foreldres sosioøkonomiske bakgrunn stor betydning, mens
den ikke har det i spørsmålet om å velge mellom offentlige skoler. Der
fant man at svenske foreldre som bodde i boligområder med lav status
tilhørte den gruppen av foreldre som hadde sterkest tilbøyelighet til å
bytte skole. De byttet til en annen offentlig skole. I Sverige som helhet
var foreldre som bodde i områder med høy status en annen gruppe
med sterk tilbøyelighet til å bytte skole; de byttet fra offentlig skole til
friskole. I Göteborg, som er bydelsorganisert og der skole er et ansvar
bydelene har, var det i 1996 slik at byttet mellom offentlig skole og
friskole ofte var et bytte fra en bydel med forholdsvis dårlig økonomi,
til en bydel med bedre økonomi. Det var likevel ingen sammenheng
mellom bydelens økonomi og antallet elever som valgte friskole
(Carlsson 1997). Det er altså lite som tyder på at ”white flight” og
homogenisering av elevgrunnlaget ved skolene er sterke tendenser i
Sverige. I Danmark, som har lange tradisjoner med private skoler, og
som i prinsippet har fritt valg mellom offentlige skoler, er tendenser til
segregering et nokså nytt tema i skoledebatten. Det knyttes også
eksplisitt til boligpolitikken som føres (Dagbladet, magasinet 22.mars
2003).
10.2 Etnisk og religiøs segregering
Som det er vist til i avsnitt 5.4 har foreldre i denne undersøkelsen
bevisst valgt å oppsøke skoler og skolemiljøer som de oppfatter som
mer heterogene enn det området der de bor og barna sokner til en
offentlig skole. Det er få av informantene som bor i områder der en
overveiende andel av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, langt de
fleste bor i områder der en overveiende andel av befolkningen har
etnisk norsk bakgrunn. Foreldre har søkt sine barn til private skoler
fordi de hadde et ønske om at barna skulle oppleve mangfold i
NIBR-rapport 2003:8
113