Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

”demokratiets sorte hull”. Det refererer til at de beslutninger om innbyggernes velferd som tas av frontlinjebyråkratene, her er det beslutninger angående skoletjenesten, fattes i et mer eller mindre ansvarsfritt rom (Rothstein 1994, Eriksen 2001). I vår sammenheng henspeiler det på at lærere har stor grad av skjønn i sin yrkesutøvelse. Skjønnet er satt sammen av flere faktorer, og yrkesgruppens fagkunnskap utgjør den viktigste. Det utøves innenfor en ramme som fastlegges av de forskjellige typer beslutninger det politiske systemet fatter på ulike nivåer. For det første fattes det beslutninger på statlig nivå som angår utdanningens innhold. Dette er lover og forskrifter, beslutninger om læreplaner og andre retningslinjer som gis for undervisningen. Det er også etablert et Statens utdanningskontor på fylkesnivå som har en todelt rolle både som kontrollør og rådgiver overfor kommunene i deres iverksetting av skolepolitikk. Rammene utgjøres også av kommunale beslutninger om hvordan skole skal prioriteres i forhold til andre velferdsområder kommunen har ansvaret for. Det vil si at det fattes beslutninger om hvor god eller dårlig økonomi skolene i en kommune skal ha. For det andre fattes det administrative beslutninger om hvilken skole det enkelte barn skal gå på. Norske kommuner har vanligvis en ordning der hver enkelt skole har et bestemt opptaksområde, skolekretsen, og barn sokner til en skole. I kapittel ni ble det vist at foreldre mener de får for lite informasjon. De mener også at de ikke får informasjon om helt grunnleggende trekk ved skolesystemet, som for eksempel at de kan velge en annen skole hvis det skulle være et ønske. De får også informasjon kun om den skolen der det, ut fra bosted, er bestemt at deres barn skal begynne. Hvis familien bor i et grenseområde mellom to skoledistrikter, får de opplysninger om den andre skolen de kan la deres barn begynne på. Informasjon som legger et grunnlag for valg mellom skoler gis ikke. I det øyeblikk foreldre opplever at de ønsker noe annet for sitt barn enn den tjenesten de i utgangspunktet tilbys fra det offentlige, det kan være plass i en annen offentlig skole eller i en privat skole, henvises de til selv å skaffe seg informasjon. Strukturen som er lagt på skole som offentlig institusjon legger altså i regelen ikke opp til at foreldre skal ha mulighet til å velge mellom skoler. Mange foreldre i vårt utvalg har opplevd at det legger begrensninger på deres foreldrerolle; på deres muligheter til å leve opp til normen om å gjøre det beste for sine barn. Som pekt på over og i kapittel ti, foregår fordelingen av skoleplass mer eller mindre automatisk i forhold til hvor en familie har valgt å bosette seg. Det skilles på den måten ikke mellom fordeling av NIBR-rapport 2003:8 133
134 skoleplass og fordeling av tjenesten undervisning. Ut fra ulike betingelser som kan knyttes til politiske og administrative forhold i en kommune, har skoler likevel ulike kvaliteter. De vil, som organisasjon og arbeidssted, utgjøre ulike rammer for lærernes yrkesutøvelse, og dermed for den skoletjenesten foreldre får tilgang til for sine barn. Delvis for å knytte sammen fordelingen av skoleplass og fordeling av undervisning har skolen vært sterkt innholdsstyrt (Helgesen 2000). Læreplanen var de første årene etter reformen i 1997 iverksatt som en forskrift, som også gjorde forsøk på å kontrollere læreres skjønnsutøvelse. Men selv med en detaljert læreplan, fatter lærerne beslutninger som angår det pedagogiske programmet en elev får sin opplæring i henhold til. Det kan omfatte hvilke læreverk som brukes, læremetoder, om det skal gis lekser, om foreldre skal informeres og involveres i stor eller liten grad, om hvor mye oppmerksomhet en elev får i forbindelse med undervisningen og hvilken type oppmerksomhet eleven får. Yrkesgruppen beveger seg i det ansvarsfrie rommet, og den fatter beslutninger som har betydning for både utformingen og innholdet i den skoletjenesten det enkelte barn og dets foreldre mottar. Hvilket innhold skolen som offentlig institusjon skal ha, det er hvilke skoletjenester den faktisk skal yte, fastlegges derfor av aktører på alle nivåene i styringssystemet, inkludert yrkesgruppen i skolen; lærerne. Spørsmål om innhold og utforming angår de enkelte foreldres oppfatning av kvalitet på skole og skoletjeneste. Opplæringslovas formålsparagraf peker på at skolens virksomhet skal skje i … samarbeid og forståing med heimen…, og ved sine bestemmelser om foreldreråd og samarbeidsutvalg gir loven den enkelte skole hjemmel til å etablere prosedyrer som kan gi foreldre rett til å medvirke angående spørsmål om den skoletjenesten de får tilgang til for sine barn. Som det er vist har også private skoler interne styringsorganer som er hjemlet i Privatskulelova. Stortingsmelding nr. 14 1997-98 påpeker blant annet at lærere bør kommunisere direkte med foreldre. Det legges altså opp til bredt samarbeid mellom skole og hjem, både i offentlig og privat skole, men som det er redegjort for i forskning, opplever foreldre i offentlig skole ikke nødvendigvis at samarbeidet eksisterer i praksis (Jansen 2000, Nordahl 2000, Nordahl og Skilbrei 2002). Over ble det argumentert for at manglende muligheter til å velge skole, samt manglende informasjon, er strukturelle forhold ved skolen som legger begrensninger på foreldres mulighet til å leve opp til normen om å gjøre det som er godt og rett for sine barn. Også flere av de motivene som er diskutert i rapporten vil kunne si noe om hva som oppfattes som å styrke foreldres selvaktelse. NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62:
56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64:
58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66:
60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68:
62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70:
64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72:
66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74:
68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76:
70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78:
72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80:
74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82:
76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84:
78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86:
80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137: 132 med at: Har med systemet og res
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?