Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

11 Selvaktelse/empowerment 11.1 Innledning Den siste hypotese det er arbeidet ut fra i dette prosjektet er at foreldre velger skole for sine barn ut fra sin selvaktelse eller selvrespekt som oppdragere. Med det menes det at foreldre ønsker å gjøre valg, og å kunne gjøre valg, som bidrar til å styrke deres selvaktelse og selvrespekt. I det legges det også at foreldre ønsker å framstå som nyttige, respektable, anerkjente og attraktive mennesker (Andersen 1996). Menneskers selvrespekt har utspring i både sosiale forhold og normer i samfunnet. Selvrespektens sosiale basis kan forklares med henvisning til strukturen og innholdet i offentlige institusjoner, og til trekk ved den offentlige politiske kulturen (Rawls 1996). Valg av skole, kan som del av vår selvrespekt som oppdragere, inngå i det som kalles sterke vurderinger. Kjennetegnet for slike vurderinger er at det er mulig for foreldre å begrunne hvorfor ett alternativ anses som bedre enn et annet, det vil si at de kan artikulere sine preferanser. Vurderingene knyttes til følelser og moral, og dermed også til identitet. For eksempel kan argumenter omkring ulike valg være av betydning for et individs selvrespekt eller for den respekt andre gir et individ (Grimen 1995). Enkeltindividet kan få eller styrke sin selvrespekt i sin samhandling med andre, både enkeltindivider, organisasjoner og institusjoner. I tråd med dette har begrepet om selvrespekt to komponenter. For det første et individs antakelse om eget verd, om å bli verdsatt, for det andre inngår det å ha en oppfatning av egne muligheter og tilstrekkelighet til å gjennomføre egne intensjoner. Å oppleve at de planer en har lagt er i samsvar med den forståelse individer og instanser i ens omgivelser har av hva som er rasjonelt og akseptabelt, er en del av et menneskes selvrespekt (Rawls 1999). Selvrespekt eller selvaktelse kan dermed knyttes til flere aspekter ved skolen. Blant annet til eksistensen av en valgmulighet og til i hvilken NIBR-rapport 2003:8 127
128 grad skolen er i stand til å gi foreldre selvrespekt og tro på seg selv som foreldre. Hvis skolen i tillegg styrker foreldre i deres forskjellige valg, er den også en instans som evner å drive det som kalles empowerment eller bemyndigelse av foreldre. Det innebærer å gi foreldre myndighet til å bestemme over faktorer som de opplever som viktige for sitt liv (Stang 1998). Begrepet peker på hvordan den enkelte tjenestemottaker skal gis muligheter til innflytelse, medbestemmelse og autonomi. Empowerment og selvrespekt krever at det eksisterer tillit i relasjonen mellom profesjonsutøver og tjenestemottaker. I et system med monopol, det vil si i et system der det ikke er mulig å velge en annen tilbyder, kan paternalisme, eller velferdspaternalisme, være rådende. Begrepet peker på at det er eksperter som bestemmer hvem som får hva, når og hvordan, og at berørte parter ikke har muligheter til medvirkning. Det peker også på at noen levesett og noen oppfatninger om hva som er det gode liv favoriseres framfor andre (Eriksen 2001). I et slikt system vil voice, det å la sin stemme høre, og stille krav til tjenesten man mottar, kunne være kostbart fordi det vil oppfattes som kritikk (Hirschman 1970, Rothstein 1994). I den grad de har ønsker om en annen pedagogikk, eller at deres barn skal utdannes i tråd med et kristent verdigrunnlag, eksisterer det valgmuligheter i form av skoler som er livssynsalternativer eller pedagogiske alternativer. Foreldre har imidlertid få muligheter hvis det er andre sider ved skole de ønsker å velge seg bort fra, eller til. Skolegang vil i langt de fleste tilfeller si at foreldre mottar et statlig/kommunalt tjenestetilbud for sine barn, og det vil ikke eksistere alternativer. 11.2 Valg av privat skole som utslag av foreldres selvaktelse qua foreldrerollen Selvaktelse kan individet uttrykke med henvisning til normer (Walzer 1993), og å gjøre det som er godt og rett for sine barn er en bredt akseptert norm i samfunnet. Når foreldrerollen skal konstrueres vil det å framstå som gode foreldre være et sentralt element i selvaktelsen. Det samme vil det å ha følelsen av å ha kontroll over hverdagen og å ha informasjon som er viktig for de valg en skal ta, samt om det som skal skje. Vi vet lite om i hvilken grad valg vs. ikke-valg er et resultat av strukturelle kjennetegn ved skolesystemet, det vil si at valg i liten grad er mulig eller at foreldre ikke får tilstrekkelig informasjon om at det er mulig. Det har likevel vært en antakelse at å finne fram til, og faktisk velge å la sine barn gå i en privat skole, eller en offentlig skole som foreldre anser for å være bedre eller mer tjenlig enn nabolags- NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62:
56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64:
58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66:
60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68:
62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70:
64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72:
66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74:
68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76:
70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78:
72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80:
74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?