Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

påpeker at det er noe de har lært seg å sette pris på. Aldersblanding ble
oppfattet som et redskap for innlæring, men også som et redskap for å
lære barna respekt for andre og arbeidsmetoder. Aldersblanding var
utgangspunkt for at barna fikk en atferd som karakteriseres som
integrerende.
Videre vektlegger foreldre det estetiske, skolens bygninger og dens
beliggenhet, og hvordan barna lærer estetikk og å ta hensyn til både
andre mennesker og til materielle ting. Skolens bygninger har ikke
betydning fordi de er nye, spesielt flotte eller funksjonelle for skoledriften.
De får bety noe fordi:
De legger vekt på det estetiske. De offentlige skolene er
så uskjønne og kalde.
Bygningenes ytre estetikk har altså vært motiverende i det en del
foreldre søkte plass på den private skolen for sine barn. Betydningen
estetikken har hatt styrkes hvis den offentlige skolen de soknet til har
vært i dårlig stand. Men overraskende mange foreldre vektlegger at
den fysiske utrustningen den offentlige skolen de soknet til har hatt,
ikke har spilt noen rolle for valget. De vektlegger det positive ved den
private skolens bygninger. At det er en gammel villa beliggende i en
stor hage, at det hører bygninger til eiendommen som man ikke
vanligvis ser på en skole, som for eksempel et stabbur som kan brukes
til å ha spennende eventyrstunder. At bygningen nylig er oppusset
eller at undervisningsrommene er gode, gjerne luftige og lyse bringes
fram, samt at skolene har muligheter for barna til å være ute i et fritt
og trygt miljø. En skole har en fotballbane som gjøres om til
skøytebane om vinteren, det snakker foreldre svært positivt om som
en del av de omgivelsene de festet seg ved når de besøkte skolen for
første gang.
Den ytre estetikken oppfattes som å være viktig, men også at estetikk
inkluderes i undervisningen framheves av foreldre. Det kommer til
uttrykk i at barna har respekt for materielle ting, for eksempel egen
skoles undervisningsmateriell. I montessoriskolen vektlegges det at
barna skal oppleve å ha et eierforhold til materiellet, samtidig som de
skal se dem som en del av helheten ved skolen. En forelder kaller det
”innpakningen” og går videre med en sammenligning som er lite
flatterende for den offentlige skolen:
På ... stod de voksne og slang pølsepakker rundt seg når
barna skulle spise. På Steinerskolen legger man duk på
bordet, tenner lys, sier et lite vers. Samtidig hadde vi
forventinger til noe jordnært og radikalt ved Steiner-
NIBR-rapport 2003:8
35