Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

Men vi ser at vi får innflytelse. Skolen har et styre av foreldre. Det tror jeg er viktig, hvis en skole skal være bra, at de med interesser i skolen, altså foreldrene, sitter i et styre. Informanten, som ikke bor i Oslo der foreldre sitter i et driftsstyre for skolene, gikk videre i argumentet, og mente at foreldre i den offentlige skolen ofte føler seg maktesløse og at alle foreldre ønsker å ha den innflytelsen de kan få gjennom et styre. Denne skolen og Steinerskolen hadde foreldreforeninger eller generalforsamlinger som velger foreldremedlemmene til skolenes styrer, og som har myndighet til å fatte en del beslutninger. Også Montessoriskolen og livssynsalternativene hadde foreldreforeninger, men i de skolene vi har informasjon fra skilles det skarpere mellom FAU og styret for skolen. Alle styremedlemmene i disse skolene er eiernes representanter, men også der er flere medlemmer i styret foreldre. Ved alle disse skolene utgikk likevel foreldres styrerepresentant fra FAU. Alle skolene har ordninger med klassekontakter, og noen skoler har de samme ordningene som i offentlig skole, der klassekontaktene utgjør FAU. Det vil si at foreldre melder seg på til de styrende organene ved å melde sin interesse for å være klassekontakt. Dette utgjør også informasjonslinjene ved skolene. Det er hovedsakelig via FAU og klassekontaktene at foreldre får innformasjon om styrets virksomhet. Ved noen skoler hadde de egne nyhetsbulletiner og ved Steinerskolen, samt et av livssynsalternativene, der skolene inngikk i et fellesskap av skoler, ble det utgitt felles innformasjon der det også ble gitt opplysninger om virksomheten ved de enkelte skole. Klassekontaktene er dermed også foreldres linje til styret. Likevel var det få av våre informanter, som også er klassekontakter eller som har vært det, som var blitt bedt av foreldre om å ta opp bestemte saker slik at de kunne behandles enten i FAU eller i skolens styre. Vi tar det bare direkte opp med rektor, ble det påpekt i noen tilfeller. I andre ble det referert til at under så små forhold som skolen har, er det direkte kontakt for alle som har noe de vil ha diskutert. Foreldres kunnskap om skolenes styrende organer varierer, men langt de fleste hadde en viss oversikt. Et par foreldre påpekte at de var så ferske i skolen at slike ting ville de enda ikke ha kunnskaper om. Saker som kunne bli tatt opp i styrene var opptak i skolen, opptakskrav, økonomi generelt, ordensregler, skole- og klassemiljø, hvilke NIBR-rapport 2003:8 49
50 valgfag skolen skal tilby, permisjoner og seminarer for lærere og læreres ansettelsesvilkår. Alle styrene fastlegger for eksempel nivået på foreldrebetalingen. De har dermed direkte innflytelse på sider ved skolen som angår alle foreldre. Foreldre i offentlig skole i Oslo, der begge våre offentlige skoler ligger, har ideelt innflytelse på skolens drift fordi de har representanter i et driftsstyre. Vi har snakket med tre foreldre som sitter i driftsstyre, og de er noe uenige om driftsstyre er et redskap for faktisk å få innflytelse. En forelder understreker at: Jeg var misfornøyd tidligere. Nå er det slik at jeg sitter både i driftsstyret og i FAU, og får dermed informasjon om mye, jeg har også innflytelse. Innflytelsen min nå er mye mer enn bare som foresatt. … Det er interessant at jeg visste faktisk veldig lite om driftsstyret før jeg kom inn der selv. Særlig visste vi lite om hvor stor innflytelse vi egentlig har som foreldre der. I praksis er det vel egentlig uttalerett vi har, men det er i forhold til skolepolitikken for hele Oslo. En informant med barn i samme skole, som også sitter i driftsstyret, opplyser at driftsstyret diskuterer læreplanen for Oslo kommune, men at de i liten grad diskuterer de pedagogiske oppleggene på egen skole. 3 Planen som er lagt for driftsstyret ved denne skolen tar bare opp de sakene som kommer fra byrådet, og det diskuterer i liten grad saker som har sitt utspring blant foreldre i skolen. Denne observasjonen er på linje med de observasjoner Helgesen og Hansen gjorde i en evaluering av driftsstyreordningen i Oslo- skolen (ibid). Hvordan driftsstyrene fungerer, varierer mellom skoler, det gjør det også mellom de to offentlige skolene vi har i materialet, det kan også fungere forskjellig ved en skole avhengig av medlemmene i styret: Driftsstyret fungerer avhengig av hvem som sitter der. Til nå har det vært en slett bemanning, men jeg tror en forandring er på trappene og vi har fått mer engasjert personell inn. Mer taleføre personer, som er synlige og tydelige. Historisk har ikke driftsstyret fungert særlig godt, men det er jo en ny ordning, kanskje den bare må gå seg til? 3 Det ble ikke gått nærmere inn på hva informanten mente med å bruke utrykket læreplan, men trolig er det Oslo kommunes satsningsområder for skolen det er snakk om. NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12: 6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14: 8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16: 10 important questions like segrega
Page 17 and 18: 12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20: 14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22: 16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24: 18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26: 20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28: 22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30: 24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32: 26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34: 28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36: 30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38: 32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40: 34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42: 36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44: 38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46: 40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48: 42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50: 44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52: 46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53: 48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 57 and 58: 52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60: 54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62: 56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64: 58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66: 60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68: 62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70: 64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106:
100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108:
102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110:
104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112:
106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114:
108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116:
110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118:
112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120:
114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122:
116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124:
118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126:
120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128:
122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130:
124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132:
126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134:
128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136:
130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138:
132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140:
134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142:
136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144:
138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146:
140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148:
142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150:
144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152:
146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154:
148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156:
150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158:
152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?