Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

16
I 1970, etter at reglene for godkjenning hadde trådt i kraft, var tallet
sunket til 25 skoler, med 2220 elever. Det utgjør på tidspunktet 0,4 %
av elevene i grunnskolen. Antallet Steinerskoler hadde øket til fem. I
1998-99 er det 72 private grunnskoler som får støtte hjemlet i loven
fra 1985, de har til sammen 8975 elever som utgjør 1,6 % av elevmassen.
Av dem er det nå 25 Steinerskoler og åtte Montessoriskoler
(Tveiten 2000). I 2000-01 var det fortsatt 25 Steinerskoler og åtte
Montessoriskoler i drift i Norge, men antallet private skoler har steget
til 88, de resterende skolene drives på et kristent-pedagogiske
grunnlag. Det er godkjent en muslimsk skole. Det er 10053 elever som
går i privat skole, og det utgjør 1,7 % av elevmassen (SSB 2001).
Departementets siste tall viser at det er 96 private skoler som har til
sammen 10500 elever (Nytt finansieringssystem).
1.2 Motiver som behandles i rapporten
Mulighetene til å etablere private skoler i Norge er fortsatt begrenset,
derfor er foreldres legitime motiver for å velge private skoler for sine
barn også begrenset. Vi har likevel konkretisert seks motiver vi tror
foreldre kan ha hatt for det valget de har gjort. Vi har for det første
gått ut fra at foreldre har hatt et ønske om at barna skal undervises og
oppdras i tråd med eksplisitte livssyn eller pedagogiske alternativer.
Dette er behandlet i kapittel tre. I dette kapitlet tar vi også opp motiver
som kan ha sitt utspring i foreldres misnøye med offentlig skole.
Det andre motivet vi har søkt å kartlegge er ønsket om å få innflytelse
på barnas opplæring, den skolehverdagen de er i, og driften av skolen.
Spørsmålene behandles i kapittel fire, og det inkluderer innflytelse i
relasjonen med den enkelte lærer og via skolens styrende organer.
Det tredje motivet, som behandles i kapittel fem, er at foreldre har
søkt om plass til sine barn i private skoler med utgangspunkt i det de
oppfatter som barnas behov, og det de anser som et ønsket skolemiljø
for dem. Dette omfatter både sosialt og fysisk skolemiljø.
Et fjerde motiv vi har tatt med er om foreldre lar behovet for en mer
praktisk hverdag ligge til grunn for å velge privat skole for sine barn.
Dette behandles i kapittel seks.
Det femte motivet har vi tatt med for om mulig å belyse om foreldre
lar seg motivere til å velge privat skole for sine barn ut fra det som
kalles et sosialt motiv. I det ligger det at foreldre velger privat skole
fordi det er vanlig i sosiale nettverk de inngår i, eller at de velger
NIBR-rapport 2003:8