Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

132
med at:
Har med systemet og ressursene å gjøre. Det må unngås
at det utvikler seg skiller mellom skolene som har et
økonomisk grunnlag. Skolene må heller ikke utvikle seg i
økonomisk ulike retninger.
Foreldre i materialet oppfatter altså at valget av private skoler for
barna var en del av deres selvaktelse og selvrespekt som foreldre.
Tydeligst kom det til syne i de tilfellene valget er et utslag av
oppfatninger om hva barna har behov for. Det berører foreldres
identitet qua foreldrerollen. Også det å aktivt velge skole berører
viktige sider ved foreldrerollen fordi det ble oppfattet som en mulighet
til å være aktive i å stake ut en retning for sine barns oppdragelse og
utdanning. Ved å velge oppfatter forelde at de kan sikre sine barn et
grunnlag de kan bygge videre på, både pedagogisk og verdimessig. I
neste avsnitt skal det gås noe nærmere inn på om de private skolene
evner å styrke foreldres selvaktelse som foreldre også etter at valget er
gjort.
11.3 Empowerment
Vi har en offentlig skolepolitikk i Norge. Den er underlagt det samme
beslutningssystemet som andre felter av den offentlige politikken, og
den enkelte innbygger kan påvirke på skolepolitikken ved å avgi
stemme ved lokale og nasjonale valg. Den enkelte skole er en del av
skolepolitikken og iverksetter de beslutningene våre politiske
institusjoner fatter angående skole, og den er en tjenesteleverende
organisasjon på lokalnivå. Som organisasjon har den flere roller. Den
omsetter politiske retningslinjer og signaler til praktisk politikk. Den
leverer skoletjenester til foreldre og elever, og den er lærernes
arbeidssted, det vil si den organisasjonen der de utøver sitt yrke. I sin
yrkesutøvelse skal lærere utdanne barn til å bli opplyste deltakere i
vårt demokratiske system, samt gi dem kunnskaper som skal være
utgangspunktet for at de kan finne en plass på arbeidsmarkedet, og
dermed på egen hånd ta del i samfunnets inntektsfordeling. Denne
komplekse tjenesten leveres altså av lærerne, som er en del av
velferdsstatens yrker, og som inngår i systemet av frontlinjebyråkrater
(Lipsky 1980). Avstanden som er skapt mellom den input den enkelte
innbygger har mulighet til å gi i det politiske systemet, og output
innbyggerne får i form av tjenester er lang, og flere forfattere har satt
søkelys på den (Jacobsen 1970, Bleiklie et al.1985). Forfattere, som
har skrevet om dette i senere tid, har gitt avstanden betegnelsen
NIBR-rapport 2003:8