Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

10 Segregering 10.1 Innledning Vår demokratiske orden bygger på at alle voksne borgere skal ha like muligheter til å delta i å fatte de beslutningene som angår dem. Det krever at alle borgere har et visst minimum av kunnskap, hos Dahl (1989) presentert som et krav om ”enlightenment”. Derfor er det også at skolegang bør være en plikt, mener Walzer (1992), det vil være en for stor urettferdighet å overlate det til familiens beslutning alene om barn skal få skolegang eller ikke. Da vil det i sin helhet være foreldres økonomi, ambisjoner, og egen utdannelse og dannelse, som får være utslagsgivende for om barn får skolegang. For å imøtekomme slike krav ble enhetsskolen etablert i Norge. Den utdanner alle på tvers av økonomi og geografi, og lar dem lære det samme. Enhetsskoleprosjektet ble påbegynt sist i det 19. århundre, den skal ideelt gi alle like muligheter til å tilegne seg kunnskap, som i sin tur vil gi alle like muligheter til å tilegne seg yrkesferdigheter og en plass på arbeidsmarkedet (Dahl 1989, Walzer 1992, Marshall 1992). Skolen er dermed en svært viktig institusjon i demokratiske land fordi den spiller en rolle både for å sikre at alle kan medvirke demokratisk, samt fordelingspolitisk fordi den skal medvirke til at innbyggerne kan få en plass på arbeidsmarkedet. Skole behandles også derfor som et sosialt gode. I den historiske organiseringen av skolen har spørsmålet om skolens rolle i fordelingspolitikken fått stå sentralt, og det er, eller i henhold til Walzer, bør være, en målsetning at barn fra ulike sosioøkonomiske grupperinger i samfunnet går i samme skole. Dette bør være en målsetting fordi barn med ulik bakgrunn dermed kan lære av hverandre. Ut fra en slik tanke er geografi, boligområde eller nabolag det beste organisasjonsprinsippet når det bestemmes hvilke barn som skal gå i samme skole. Et slikt fordelingsprinsipp er ideelt sett bra, fordi det prinsipielt ikke etableres en politikk som regulerer hvem som NIBR-rapport 2003:8 111
112 kan bosette seg i visse områder. Nabolagsskolen framstår dermed som det beste alternativet. Nabolagsskoler evner likevel ikke alltid å integrere barn fra ulike miljøer. Erfaringer fra USA er blant annet at nabolagsskoler sementerer etnisk og økonomisk baserte skillelinjer. Nabolag er ofte segregerte på etnisitet og økonomi, dermed kan nabolagsskolen like gjerne medføre segregering som integrering. Dette var utgangspunktet for desegregeringstiltakene som ble satt i gang i USA på 70-tallet. Eksempler på desegregeringstiltak er ”bussing”, som fraktet elever mellom nabolag og skoler, og som sørget for at skoler ble raseblandet. Tiltaket viste seg å virke i den forstand at resultatene ved skoler i såkalt svarte nabolag ble bedre (Clotfelter 2001). Et tiltak som ble satt i verk senere er fritt valg av skole. Dette hadde også desegregering som målsetting. Utgangspunktet tatt i betraktning, er resultatene av dette tiltaket noe usikre, mener Teske og Scneider (2001). Avhengig av de mekanismene som ble etablert for å velge ut elever til skoler som var med i programmer for fritt valg, kunne tendensene gå i begge retninger. Det styrket desegregeringen, men det kunne også medføre at tendenser til segregering igjen ble synlige. Fritt valg- programmene hadde imidlertid klare konsekvenser for foreldres informasjonsnivå, det ble høyere. Det hadde også konsekvenser for elevresultatene, som ble noe bedre. De klareste konsekvensene hadde det for foreldres fornøydhet. Foreldre som valgte skole for sine barn var mer fornøyde med skolen (Teske og Schneider 2001). Clotfelter viser videre at det er avstand til annen skole barna kan gå på, andelen barn ved skolen med annen etnisk bakgrunn enn hvit, og om desegregeringstiltak er obligatoriske som er de variablene som i størst grad påvirker foreldres tilbøyelighet til enten å flytte eller ta sine barn ut av nabolagsskolen (Clotfelter 2001). Slike trekk øker altså sannsynligheten for ”white flight”, eller segregering, at foreldre med etnisk nasjonal (hvit) bakgrunn flytter sine barn ut av skoler med mange elever med innvandrerbakgrunn. Andre erfaringer fra USA viser at valgfrihet kan legge til rette for at engasjerte foreldre, som ellers mangler økonomiske og sosiale ressurser, velger andre skoler enn nabolagsskolen. Dette kan være betinget av boområde, og erfaringer fra Frankrike viser at noen foreldregrupper med lav sosioøkonomisk status, og som bor i økonomisk heterogent sammensatte boligområder, søker sine barn til skoler i andre områder. Erfaringer både fra USA og Sverige viser at valgfrihet har redusert tendensen til segregering fordi foreldre som tilhørte etniske minoriteter har brukt en mulighet til å søke sine barn inn på ”hvite” skoler (Rothstein og Blomqvist 2000, Lidström 2001). NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62:
56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64:
58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66: 60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68: 62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70: 64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?