Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

Det er av betydning for mitt valg at det ikke er en privat skole i dette nærmiljøet. Steinerskolen hadde lange ventelister. Det er noen kristne skoler i nærheten her, jeg vurderte også dem, men jeg er selv vokst opp i et religiøst sektmiljø, og alt som smaker for mye av slikt synes jeg er uheldig. Ellers kunne de har vært noe for oss, fordi de har små klasser. Vi tenkte at eldstejenta kanskje burde begynne på Steinerskolen, for hun er så glad i form og farge, men så tenkte vi at det får hun sikkert stimulert i den offentlige skolen også, og det fikk hun. Vi ser en god utvikling. Vi vurderte Steinerskole, men da endringene ble varslet ble vi værende her på …. Vi vurderte Steinerskolen da vårt første barn skulle begynne på skolen, fordi vi tenkte som så at lærere som er ansatt et sted fordi de er motivert av en spesiell ideologi eller filosofi, antakelig er mer engasjerte og derfor bedre lærere. Men vi har ikke noe til overs for antroposofien, så vi slo det fra oss. Det er ingen som har vurdert Montessoriskolen, og bare en som har vurdert et kristent alternativ. Som det ble vist til var egne negative erfaringer årsaken til at det ikke ble benyttet. 3.3 Motiver for å velge skoler som er pedagogiske alternativer Av de 12 foreldrene som har valgt privat skole som pedagogisk alternativ oppgir 10 at hovedårsaken til valget var at de hadde et ønske om at deres barn skulle oppdras og undervises i tråd med den pedagogiske spesialiseringen skolen har. Stikkord for begrunnelsene er kontinuitet, stabilitet, trygghet og informasjon, men også estetikk, helhet og respekt, samt at barna ses, de behandles som enkeltindivider. Dette er begreper og termer foreldre tar hyppig i bruk for å beskrive hva som har motivert deres valg. Noen har videre valgt skolen fordi deres barn gikk i barnehage som også drives langs tilsvarende pedagogiske linjer. Disse valgene er i noen tilfeller gjort ut fra et pragmatisk hensyn; det var ikke mulig å få plass til barnet i offentlig barnehage. I barnehagene gis det informasjon om skolen, og noen foreldre oppfattet det som så interessant at de også valgte å søke skoleplass. Det var kun en forelder som oppga at å søke plass i barne- NIBR-rapport 2003:8 31
32 hagen var et bevisst valg; familien gjorde det fordi de også ønsket at barnet skulle gå i tilsvarende skole. Andre foreldre har satt sine barn på venteliste for å få plass til dem i den private skolen de ønsket, noen har sågar stått på liste helt fra de var født. Spørsmålet om kontinuitet i undervisningen og blant lærerpersonalet ble framholdt som positivt av foreldre i alle de private skolene i materialet. I skolene som utgjør pedagogiske alternativer understreker foreldre at det er system og kontinuitet i undervisningen. Hva som skal skje gjøres kjent for foreldre via informasjonsmøter både før barna begynner i skolen og i skoleløpet. Foreldre søker også sine barn inn ved skolene og må argumentere for sitt valg i søknadene. Dermed må de ha et minimum av kunnskaper om hva alternativet innebærer. Foreldre understreker at de oppfatter informasjonsmøtene som obligatoriske, men at det er interessant å få innblikk i hvordan skolen drives og hvilke tanker som ligger bak de pedagogiske oppleggene. Dermed oppfattes møtene som nødvendige. Foreldre varierer i sitt syn på om det er nødvendig å på forhånd ha satt seg inn i pedagogikken deres barn skal undervises i forhold til, men de fleste kan opplyse at de har satt seg inn i den ved å lese bøker om tema. De vektlegger at de dermed får selvtillit i sitt forhold til skolen. Det får de også fordi det gis mye informasjon fra skolens side. Noe som er grunnleggende prinsipper ved alternativene, særlig vektlegger montessoripedagogikken at det skal informeres. Informasjonen gis gjennom skoleplaner, ukeplaner og nyhetsbrev, men også via klassekontakter og foreldremøter. Skoleplaner er større planer som gir oversikt over ferie og fridager etc. Ukeplaner er ukentlige, der barn og foreldre får vite hva barna skal arbeide med neste uke. Nyhetsbrevene går hovedsakelig til foreldre og gir informasjon både om ting som har hendt i skolen og om ting som skal skje. Foreldre understreker at møtene i klassen var godt besøkte, foreldre må gi skriftlig tilbakemelding hvis de ikke kommer, og at det fungerer veldig godt som et forum for informasjon og samtaler. Blant annet var det veldig vanlig å ta opp spørsmål om klær, språkbruk, innetider, lommepenger og om hvorvidt det skulle være voksne til stede hvis barna fikk ha fest. Foreldre understreket at spørsmål om barnas atferd er hyppig tema på foreldremøter og at det var et sterkt ønske i foreldregruppen at problematferd ble tatt tak i så tidlig som mulig. Angående slike, og en del andre spørsmål, hadde foreldre i skoler som er pedagogiske alternativer forventninger til at de skulle treffe andre foreldre som hadde tilsvarende holdninger som dem selv, foreldre de kunne ha en del omgang med og som de kunne samarbeide med om barna. NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12: 6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14: 8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16: 10 important questions like segrega
Page 17 and 18: 12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20: 14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22: 16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24: 18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26: 20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28: 22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30: 24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32: 26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34: 28 Foreldre med barn i private skol
Page 35: 30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 39 and 40: 34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42: 36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44: 38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46: 40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48: 42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50: 44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52: 46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54: 48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56: 50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58: 52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60: 54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62: 56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64: 58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66: 60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68: 62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70: 64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88:
82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90:
84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92:
86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94:
88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96:
90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98:
92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100:
94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102:
96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104:
98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106:
100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108:
102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110:
104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112:
106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114:
108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116:
110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118:
112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120:
114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122:
116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124:
118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126:
120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128:
122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130:
124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132:
126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134:
128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136:
130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138:
132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140:
134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142:
136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144:
138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146:
140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148:
142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150:
144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152:
146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154:
148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156:
150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158:
152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?