Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

Visste ikke noe om det på forhånd, visste ikke noe om den offentlige skolen. Vi visste ikke at det gikk an å velge. Observasjoner i materialet kan tyde på at både foreldre og skoler er ulike i sin tilnærming til informasjon. De to offentlige skolene ser ut til å ha ulike rutiner på hvilken informasjon de gir ut, og på hvordan den gis. Mens foreldre ved den ene har fått tilbud om både informasjonsmøte og samtale, har foreldre ved den andre ikke fått noen slike tilbud. En av informantene fra denne skolen reflekterer over det og sier at: Også offentlig skole bør framstå som mer ydmyk i forhold til foreldre, ikke ta for gitt at alle foreldre i nabolaget vil la sine barn gå i den offentlige skolen. 9.2.1 Ønsket informasjon Det er forholdsvis stor forskjell i den typen informasjon foreldre faktisk fikk da deres barn nådde skolepliktig alder, og den innformasjonen de kunne ønske at de hadde fått. Først og fremst vil foreldre vite at det eksisterer muligheter til faktisk å velge, dernest vil de ha informasjon som gjør det mulig å sammenligne skoler. Ut fra et prinsipp om at det er bra at barna går på den nærmeste skolen, mener de at det bør være et kommunalt eller bydelskommunalt ansvar å gi informasjon om skoler. Alle hadde fått med seg at det var lagt ut informasjon om skoleresultater på nettet, mange mente dette var en god begynnelse på å offentliggjøre et sett av kriterier på hva som er en god skole. Andre tilkjennega oppfatningen om at det var unødvendig å opplyse om karakterer alene, og at det ikke under noen omstendigheter var tilstrekkelig som informasjon for å velge skole. Foreldre var også interessert i å få kunnskaper om hva de enkelte skolene stod for, det gjaldt også offentlig skole. At skoler profilerer seg, så de fleste foreldre som en nødvendig betingelse for å kunne gjøre gode valg. Profilering er blitt vanlig i svenske skoler, også blant offentlige skoler. Det innebærer at en skole satser på en bestemt faglig innretning, men også at den vektlegger spesielle trekk den mener kan være positive. At en skole utgjør et pedagogisk- eller livssynsalternativ vil si at de har en profil, det har den også hvis de satser på kultur eller språk. Profilering er blitt vanlig for skoler som vil hevde seg i konkurransen, og i Sverige kan skoler blant annet profilere seg på at de er små allmennskoler, på realfag og matematikk, på kroppsøving og musikk eller på at de har miljøopplæring (Helgesen 2000). Å ha en profil betyr for skolen at den har sider og egenskaper den selv NIBR-rapport 2003:8 107
108 omtaler i positive vendinger, som den ønsker skal bli kjent og som den også gjerne ser at andre kan omtale positivt. I dette materialet observeres det at skoler som er pedagogiske alternativer vektlegger at foreldre kan ha innflytelse. Det inngår i deres profil at foreldre er velkomne i skolen, at de kan være der og at de kan få ganske mye å si angående driften av skolen, men at de selvfølgelig ikke får innflytelse på skolens pedagogikk. Det samme gjelder for skolene som utgjør livssynsalternativer. De vektlegger at undervisning i kristendom, som er det livssynsalternativet vi har sett på, er en del av deres profil. Videre vil vektlegging av etikk og moral i undervisningen, samt et fokus på respekt og toleranse være en del av deres profil. Private skoler i vårt materiale argumenterer også for at et fokus på hele mennesket, på det at barn skal lære å fatte selvstendige beslutninger om sitt videre liv, også er en del av de opplysningene skolene gir for at eventuelle foreldre og elever skal fatte interesse for akkurat den skolen. Å etablere en profil er ikke noe de private skolene bør være alene om, er det mange av våre informanter som mener, både skoleledere og foreldre. I den offentlige skolen bør det være mulig å vektlegge egenskaper som at den er i besittelse av ekstra gode lærerkrefter innenfor visse områder. Ved begge de offentlige skolene i materialet mente skoleledere at profilering av det skolen er god på er viktig: Vi må også i større grad fokusere på det vi er gode til. Vi har en god kunst- og håndverksavdeling med gode lærere. Vi ønsker også å profilere oss på at vi skal legge til rette for bruk av utemiljø, som er et ønske hos lærerne. Mens både Teske og Scneider (2001) og Blomqvist og Rothstein (2000) finner at foreldre motiveres til å søke plass for sine barn i private skoler ut fra at de ønsker en skole som kan vise til gode akademiske resultater, er det ikke det foreldre i dette materialet kommer fram med rent umiddelbart. Men de vil vite noe om pedagogikken en skole baserer seg på, og hvilke pedagogiske opplegg den bruker. De vil vite noe om læreres faglige dyktighet, hvilken kulturell profil den har, om læring vektlegges og hvilket læringsmiljø skolen har. Innenfor læringsmiljøet vil mange vite om det er mobbing ved skolen. Det tyder på at skolenes akademiske kvaliteter, og om de vil være i stand til faktisk å bibringe deres barn kunnskaper, likevel er viktige motiver når de søker om plass for sine barn i en private skoler. Foreldre i materialet, som har sine barn ved offentlig skole, vil også ha informasjon om at det er mulig å velge andre skoler enn nabolagsskolen. De vil videre ha informasjon som gir dem grunnlag for å velge NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62: 56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64: 58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66: 60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68: 62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70: 64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111: 106 vi var til en samtale for å av
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?