Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

uavhengig av økonomi og etnisk bakgrunn. De har imidlertid latt valget sitt motivere av at de ønsker et alternativt opplegg på undervisningen, og støtter dermed ikke enhetsskolens innholdsaspekt. Det siste motivet foreldre i materialet har hatt for å velge privat skole er misnøye med offentlig skole. Misnøyen dreier seg om administrative aspekter ved skolen og kommunal skolepolitikk, så vel som om skolens innhold og misnøye med lærere og skoleledere. Foreldre i materialet er ikke fornøyde med den informasjonen de får. De ønsker informasjon om valgmuligheter og de ønsker sammenlignbar informasjon om skoler som kan gi dem grunnlag for å foreta et valg. 12.3 Videre forskning Foreldre vi har intervjuet har tilkjennegitt at de har valgt skole for sine barn ut fra de motivene som det her er redegjort for. Det vi ikke kan si noe om i denne undersøkelsen er i hvilken grad fordelingen av ulike motiv på foreldre er representativ for hele gruppen av foreldre som har valgt private skoler for sine barn i Norge. For å kunne gjøre det er det nødvendig å gjennomføre en kvantitativt anlagt studie der motivene som er kartlagt her testes ut som hypoteser. Ut fra dette materialet, der foreldre er spurt om hvilke motiver de har latt ligge til grunn for sitt valg av privat skole for sine barn, er det ikke mulig å si noe om den situasjonen vi faktisk vil kunne observere i skolene med hensyn på segregering. Foreldre i materialet har oppgitt at et motiv for å søke om plass i privat skole er at de ønsker seg bort fra skolemiljøer de oppfatter som homogene og monokulturelle. Dette gjelder både for økonomisk homogene miljøer og monokulturelle etniske miljøer. Det vil være en oppgave for framtidig forskning å kartlegge hvordan situasjonen er i norske private skoler. Videre er det slik at hva som er foreldres motiver for å velge private skoler, ikke kan brukes til å forutsi hvordan situasjonen vil bli i begge typene skoler med hensyn på faktorer som etnisk og økonomisk segregering, hvis det gjøres enklere å etablere private skoler. Men det er også her mulig å peke på noen hypoteser som kan testes ut ved en annen anledning. Det er for det første slik at, fordi det koster mye å ha barn i offentlig skoles SFO, oppfatter foreldre at det foregår lite segregering på pris i de lavere klassetrinnene i privat skole. Den største forskjellen det gis uttrykk for, i dette materialet, at det er mellom skole og SFO i NIBR-rapport 2003:8 141
142 offentlig skole, og skole og SFO i privat skole, er 450 kroner i måneden. Bredere anlagte tilnærminger til innhenting av kunnskaper, særlig om kostnader ved private skoler og prising av SFO i offentlig skole, vil derfor være viktig for å kunne si noe om det foregår segregering i private skoler. Også på en mer generell basis trengs det mer kunnskaper om forskjeller og likheter mellom offentlige og private skoler. Ut fra materialet er det ikke grunn til å anta at private skoler har et lavere antall barn med innvandrerbakgrunn, lavere antall barn med diverse problemer eller høyere antall barn med bakgrunn fra høyinntektsfamilier. Det framstår som lite trolig at det foregår creaming i private skoler ut fra slike variabler. Det er også lite trolig at det foregår creaming ut fra nivået på foreldrebetalingen, men det kan foregå creaming ut fra andelen engasjerte foreldre i private skoler. Også dette er hypoteser det ville være interessant å få belyst nærmere i en større anlagt studie, for eksempel slik man gjennomfører i Sverige med hensyn på kartlegging av elever i fristående skoler. En slik studie bør kompletteres av en kartlegging av situasjonen i offentlig skole. Det siste aspektet det har vært et ønske å belyse i denne undersøkelsen, er muligheten for at eksistensen av private skoler styrker foreldres selvaktelse og selvrespekt som foreldre. Det er flere observasjoner i materialet som medfører at det er grunn til å anta det. For det første muliggjør eksistensen av valgmuligheter selve valget av alternativ skole. Foreldre har opplevd et behov, hatt et ønske om eller en interesse for en spesiell form for pedagogikk eller verdibasert undervisning for sine barn, og ut fra det har de lett etter en alternativ skole og valgt den. De oppfatter valg av skole som en rett de har i sin rolle som foreldre og oppdragere. Dernest opplever foreldre i materialet at de får innflytelse, og de opplever at skoleledere og lærere er lydhøre. Det er erfaringsdata, og i analysen er disse erfaringene sett som å styrke foreldre qua deres rolle som foreldre. Å måle om dette er tilfelle må igjen gjøres via en kvantitativ tilnærming. NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62:
56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64:
58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66:
60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68:
62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70:
64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72:
66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74:
68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76:
70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78:
72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80:
74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82:
76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84:
78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86:
80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88:
82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90:
84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92:
86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94:
88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?