Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

112
kan bosette seg i visse områder. Nabolagsskolen framstår dermed som
det beste alternativet. Nabolagsskoler evner likevel ikke alltid å
integrere barn fra ulike miljøer. Erfaringer fra USA er blant annet at
nabolagsskoler sementerer etnisk og økonomisk baserte skillelinjer.
Nabolag er ofte segregerte på etnisitet og økonomi, dermed kan
nabolagsskolen like gjerne medføre segregering som integrering.
Dette var utgangspunktet for desegregeringstiltakene som ble satt i
gang i USA på 70-tallet. Eksempler på desegregeringstiltak er
”bussing”, som fraktet elever mellom nabolag og skoler, og som
sørget for at skoler ble raseblandet. Tiltaket viste seg å virke i den
forstand at resultatene ved skoler i såkalt svarte nabolag ble bedre
(Clotfelter 2001). Et tiltak som ble satt i verk senere er fritt valg av
skole. Dette hadde også desegregering som målsetting. Utgangspunktet
tatt i betraktning, er resultatene av dette tiltaket noe usikre,
mener Teske og Scneider (2001). Avhengig av de mekanismene som
ble etablert for å velge ut elever til skoler som var med i programmer
for fritt valg, kunne tendensene gå i begge retninger. Det styrket
desegregeringen, men det kunne også medføre at tendenser til
segregering igjen ble synlige. Fritt valg- programmene hadde
imidlertid klare konsekvenser for foreldres informasjonsnivå, det ble
høyere. Det hadde også konsekvenser for elevresultatene, som ble noe
bedre. De klareste konsekvensene hadde det for foreldres fornøydhet.
Foreldre som valgte skole for sine barn var mer fornøyde med skolen
(Teske og Schneider 2001).
Clotfelter viser videre at det er avstand til annen skole barna kan gå
på, andelen barn ved skolen med annen etnisk bakgrunn enn hvit, og
om desegregeringstiltak er obligatoriske som er de variablene som i
størst grad påvirker foreldres tilbøyelighet til enten å flytte eller ta sine
barn ut av nabolagsskolen (Clotfelter 2001). Slike trekk øker altså
sannsynligheten for ”white flight”, eller segregering, at foreldre med
etnisk nasjonal (hvit) bakgrunn flytter sine barn ut av skoler med
mange elever med innvandrerbakgrunn. Andre erfaringer fra USA
viser at valgfrihet kan legge til rette for at engasjerte foreldre, som
ellers mangler økonomiske og sosiale ressurser, velger andre skoler
enn nabolagsskolen. Dette kan være betinget av boområde, og
erfaringer fra Frankrike viser at noen foreldregrupper med lav sosioøkonomisk
status, og som bor i økonomisk heterogent sammensatte
boligområder, søker sine barn til skoler i andre områder. Erfaringer
både fra USA og Sverige viser at valgfrihet har redusert tendensen til
segregering fordi foreldre som tilhørte etniske minoriteter har brukt en
mulighet til å søke sine barn inn på ”hvite” skoler (Rothstein og
Blomqvist 2000, Lidström 2001).
NIBR-rapport 2003:8