Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

si om disse foreldrene også ville ha engasjert seg hvis de hadde sine barn i offentlig skole (Teske og Schneider 2001). Som det er vist til i kapittel fire er foreldre i private skoler engasjerte. Mange foreldre ga også uttrykk for at eget og andre foreldres engasjement kom deres eget barn til gode, og at det var en faktor som motiverte deres valg av skole: Vi ønsket våre barn skulle gå på en skole der foreldrene er aktive. Klassen har tre aktiviteter per semester. Det er en gruppe av foreldre som planlegger. Samtidig viser denne informanten til at foreldres deltakelse kan være vanskelig å få til: Noen klasser sliter. Å få foreldrestøtte kan være vanskelig i noen klasser og for noen foreldre. Det er heller ikke en enkel skole å være foreldre i, foreldre må være aktive og det tar mye tid. Hverdagen er hard, det er mye å gjøre og det kan være tøft for mange. Særlig single foreldre må ofre mye. I privat skole er det avgifter, men de stiller også krav til foreldres innsats, til at foreldre følger opp barna. Det er etablert en relasjon hjem-skole-hjem. Å få til noe tilsvarende er en utfordring for den offentlige skolen. Foreldres oppfatter det slik at egen deltakelse og aktivitet kan medføre creaming: Det er bedre i …, men det er også et annet utvalg elever. Det er for eksempel ingen foreldre som lar være å bry seg. … Men foreldre må være spesielt interesserte for å ha sine barn der. Det må være noe mer tilstede enn bare fortvilelse over den skolen de ellers ville gått i. To informanter mente at den skoletypen de hadde sine barn i, ikke var i stand til å ta hensyn til barn med diverse former for problemer: Det er ikke bare rosenrødt på …. Det er foreldre som kommer hit fordi den offentlige skolen oppfattes som for dårlig. De har ofte problemer i bagasjen i form av at de trenger spesialpedagogisk assistanse. Vi hadde et slikt tilfelle i vår klasse, der vi tror foreldre ikke ble anbefalt å gå videre i 2. klasse. De burde tatt det videre for å se hvilke ressurser det kunne utløst i PP-tjenesten. Men det er skolen, og muligens … systemet, ikke åpent for. De NIBR-rapport 2003:8 121
122 argumenterte med at skolen ikke hadde ressurser til å ta slike elever. Det er en kritikk jeg har av dette systemet. Og hadde jeg hatt barn med spesielle problemer ville jeg helt sikkert valgt offentlig skole, der er det mye bedre oppfølging av slike barn …. Foreldre hadde også motsatte opplevelser: Vi bestemte oss for … En av årsakene til det var at skolen var ominnredet og hadde nytt ventilasjonssystem. Vår sønn har astma og allergi, og derfor ble det utslagsgivende. Den offentlige skolen fikk tilskudd for å følge opp vår allergiske sønn, det så vi aldri noe til fordi de pengene gikk rett til den generelle skoledriften. Andre foreldres synspunkter på dette var at det faktisk var en del foreldre som søkte sine barn inn ved private skoler fordi de hadde mislykkes i den offentlige skolen. Dette kunne dreie seg om alt fra at foreldrene antok deres barn var spesielle og derfor ville gi dem en alternativ skolegang, via helseproblemer, til at barna av ulike grunner ikke fant seg til rette i den offentlige skolen. Det er også tidligere vist til at foreldres hovedmotiv ser ut til å være det de anser som å være barnas behov, og de private skolene hadde ingen fordeler med hensyn på andelen fremmedspråklige elever og homogenitet i elevgrunnlaget. Blant foreldre med barn i offentlig skole eksisterer en del myter om private skoler som foreldre, som har sine barn der, forholder seg til: Enten tror de at det er barn som er tilbakestående som går i Steinerskolen, eller de tror det er bare rikfolk som har sine barn der. Begge deler er jo helt feil. Informanten vektlegger at Steinerskolene har som en av sine profiler at de skal rekruttere elever med ulike økonomiske bakgrunner. Men som det ble vist til i kapittel seks, er diagnosen ADHD noe foreldre i offentlig skole er opptatt av, og en del tilkjennegir at hvis deres barn hadde hatt problemer av den typen, eller hadde vært i behov av ekstra ressurser av andre årsaker, ville de søkt plass til barnet i en privat skole: Jeg hadde nok tenkt annerledes om barnet hadde spesielle problemer, var et ADHD-barn. Hvis foreldre lar problemer av denne typen motivere at de søker plass til sitt barn i en privat skole, foregår det ikke prosesser av creaming. Men, slik situasjonen ble framstilt som å vær i den ene offentlige NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62:
56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64:
58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66:
60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68:
62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70:
64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72:
66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74:
68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?