Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

120
Disse nokså blandete inntrykkene tyder på at det er miljøet i klassen
som får påvirke de fleste foreldres inntrykk av diversiteten i den
offentlige skolen.
10.3.1 Creaming
En variant av økonomisk segregering er det som kalles ”creaming”: At
private skoler kan skumme fløten fordi de enten har bedre økonomi
som følge av at de tar betalt fra foreldre, eller fordi de har en
elevmasse med bedre forutsetninger for å gjøre det bra akademisk enn
den offentlige skolen har. Begge disse formene for creaming kan
myndighetene regulere seg bort fra gjennom bestemmelser om
elevinntak og finansiering. På den måten kan det sørges for at den
økonomiske fordelingen mellom skoler blir lik, også når det gjelder
ekstra ressurser til barn som skulle trenge det. Som det er foreslått i
innstillingen til nytt finansieringssystem, kan finansieringen
gjennomføres på en slik måte at offentlig og privat skole likestilles på
kommunalt nivå. Myndighetene kan, også gjennom lovgivning, sikre
at kunnskapsnivå, eller elevenes mulighet til å tilegne seg kunnskap,
ikke blir avgjørende for inntak i private skoler. Problemet for skolen i
denne sammenheng er at foreldres ikke-økonomiske ressurser er vel så
avgjørende for resultatet for hver enkelt elev som de økonomiske, og
at foreldres engasjement evt. likegyldighet, kanskje er mest
avgjørende for den skoletjeneste deres barn får tilgang til. Om slike
kjennetegn ved foreldre kan knyttes til etnisitet og økonomi, slik den
norske debatten forutsetter, er et annet spørsmål.
Størrelse på skole eller klasse er en faktor som kan medføre creaming,
og private skoler har ofte, men ikke alltid, færre elever og mindre
klasser enn offentlig skole har. Det kommer likevel fram i kapittel åtte
at få foreldre i materialet eksplisitt hadde størrelse som ankepunkt mot
offentlig skole, eller som motiv for å søke plass i privat skole. De
erfarer riktignok ofte at det private skoler ofte er mindre og har færre
elever i hver klasse, og det oppfattes som positivt. De hadde imidlertid
interesse av at deres barn skulle ses som enkeltindivider. Det kan være
en viss sammenheng mellom de to faktorene. Her skal jeg se litt
nærmere på hva som kommer fram i intervjuene vi har gjort med
foreldre som kan knyttes opp mot at det foregår creaming i private
skoler.
Teske og Schneider viser i sin litteraturgjennomgang at det er en
gjennomgående observasjon i amerikanske studier at foreldre som har
barn i skoler som er med i ulike programmer for fritt valg, er mer
engasjerte enn andre foreldre. Samtidig viser de at det ikke er mulig å
NIBR-rapport 2003:8