Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

Seks av syv private skoler i materialet får støtte hjemlet i den nåværende privatskoleloven. Den syvende skolen får statlig støtte i henhold til en bilateral avtale som er inngått med staten. Denne skolen er godkjent som skole i Norge med hjemmel i Opplæringsloven. Den har forhåpninger om å komme inn under privatskoleloven, eventuelt under den nye loven om private skoler. Det er bevisst ikke valgt ut skoler til materialet som ikke har interesse av å få støtte i forhold til privatskoleloven eller den nye loven om private skoler. Så lenge lovverket ikke eksplisitt forbyr det vil det alltid være mulig å etablere skoler hvis det ikke søkes om statlig støtte for å drive dem. De private skolene i materialet varierer i alder fra de yngste som kun har tatt i mot elever et par år, til skoler som er over 100 år gamle. Skolene varierer også i størrelse fra de med rundt 60 elever til en skole med nærmere 700. Dermed er de også ulike med hensyn på antallet lærere og klassestørrelse. Vi har ikke bevisst valgt skoler som tilbyr ulike livssynsalternativer, men tre skoler er slike alternativer og de er forholdsvis ulike. Videre har vi valgt to Steinerskoler, en Montessoriskole og en skole hvis pedagogikk utgår fra en profil på språk og kultur. Det er videre valgt to offentlige skoler. Så langt det har latt seg gjøre er de offentlige skolene valgt ut med hensyn på geografisk nærhet mellom en offentlig og en privat skole, og de er valgt fra områder med heterogene og sammensatte nabolag og miljøer. Dette er gjort fordi det har vist seg i internasjonale og svenske studier at foreldre i slike områder har en større tilbøyelighet enn andre til å velge annen skole enn nabolagsskolen når det er mulig. Alle de private skolene i materialet hadde en viss andel elever med innvandrerbakgrunn. Ved en større livssynsskole dreier det seg om ca. 1/3 av elevmassen. Det gjør det også ved en av de mindre livssynsskolene, begge disse hadde ganske mange elever med annen religiøs bakgrunn, også muslimsk. Ved den siste livssynsskolen ble det påpekt at deler av elevgrunnlaget har annen etnisk og religiøs bakgrunn, men det ble også påpekt at den ikke hadde elever med muslimsk bakgrunn. Skolelederne ved disse skolene mente også at elevgrunnlaget varierte med hensyn på økonomisk bakgrunn, det mente også de fleste foreldrene vi intervjuet. Ved disse skolene kostet en plass 700 kroner per måned per barn. Det var tillegg for SFO. De opererte alle med søskenmoderasjon og friplasser. Også ved de andre skolene pekte skoleledere på at elevmassen varierte både med hensyn på økonomi og innvandrerbakgrunn. Ved en Steinerskole var det også en del elever med annen religiøs bakgrunn. Ved den andre var det i mindre grad tema, men det ble vektlagt at det var en forholdsvis stor andel adoptivbarn ved den skolen. Ved Montessoriskolen og den språklig/kulturelle alternative skolen, er det også elever med innvandrerbakgrunn, men NIBR-rapport 2003:8 19
20 de har sjeldnere annen religiøs bakgrunn. Ved alle disse skolene ble det også rekruttert elever med variert økonomisk bakgrunn, og de opererte, på samme måte som livssynsskolene, med søskenmoderasjon og friplasser. Per barn per måned kostet det mellom 1150 og 2000 kroner per måned i disse skolene. Montessoriskolen er heldagsskole, i de andre er det tillegg for SFO. De private skolene er dermed ulike i forhold til andelen fremmedspråklige elever. De er også ulike med hensyn på i hvilken grad de aktivt rekrutterer elever og foreldre. Noen skoler er i en vekstfase og ønsker seg større barnegrupper på ett eller flere trinn, mens andre skoler ser på seg selv som store nok, men er så etablerte at de likevel har stor elevtilstrømning. Også de offentlige skolene varierer med hensyn på dette, men de har foreløpig få insentiver for faktisk å begynne å reklamere for seg selv. Utvalget av informanter er gjort via skolene som er med i undersøkelsen. Det er et grep som er nødvendig for å få informanter til en undersøkelse av denne karakter, men det er også et grep som er nødvendig for å etablere tillit i relasjonen mellom intervjuer og informant. Vi har intervjuet foreldre som har barn som forholdsvis nylig er begynt på skolen, og foreldre til barn i 1. og 2. klasse er fortrinnsvis valgt ut. Vi har snakket med klassekontakter. Vi har også snakket med en forelder ved hver skole som er medlem i driftsstyret, eventuelt styret eller Foreldrerådsutvalget, ved den private skolen. Det er til sammen intervjuet 22 foreldre som har barn i private skoler. Det har videre vært et poeng å belyse hvordan foreldre som ikke har vært i en posisjon der valg har vært en reell mulighet, eventuelt vil komme til å forholde seg til økte valgmuligheter. Derfor har undersøkelsen også omfattet foreldre i offentlig skole og foreldre som har barn som skal begynne på skolen neste skoleår. Disse kategoriene er slått sammen til foreldre i offentlig skole. Det er gjort fordi de foreldre vi har intervjuet, som har barn som skal begynne til høsten, allerede hadde barn i offentlig skole. Det er intervjuet ti foreldre i denne kategorien. Intervjuene er foretatt i perioden 14. januar til 25. februar 2003, og de er gjennomført dels som personlige intervjuer og dels som telefonintervjuer. De varte vanligvis en time. Det har hersket en god atmosfære ved langt de fleste intervjuene, og inntrykket er at vi har oppnådd tillit hos informantene. Alle foreldrene er valgt fra opptaksområder med forholdsvis høy sosioøkonomisk og etnisk diversitet. Sosioøkonomisk lyktes det oss også å få tak i informanter med variert bakgrunn, og det er et visst spenn både i inntekt, utdanning og yrke. For de 22 foreldrene i private skoler varierer familieinntekten fra i overkant av 350 000 til 2 NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2: NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4: Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6: Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8: 2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10: 4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12: 6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14: 8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16: 10 important questions like segrega
Page 17 and 18: 12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20: 14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22: 16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23: 18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 27 and 28: 22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30: 24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32: 26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34: 28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36: 30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38: 32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40: 34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42: 36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44: 38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46: 40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48: 42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50: 44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52: 46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54: 48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56: 50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58: 52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60: 54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62: 56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64: 58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66: 60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68: 62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70: 64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76:
70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78:
72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80:
74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82:
76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84:
78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86:
80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88:
82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90:
84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92:
86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94:
88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96:
90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98:
92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100:
94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102:
96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104:
98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106:
100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108:
102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110:
104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112:
106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114:
108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116:
110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118:
112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120:
114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122:
116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124:
118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126:
120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128:
122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130:
124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132:
126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134:
128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136:
130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138:
132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140:
134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142:
136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144:
138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146:
140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148:
142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150:
144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152:
146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154:
148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156:
150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158:
152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?