Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

I kapittel fem ble det vist til at det varierer mellom offentlige og
private skoler med hensyn på om foreldre oppfattet skolens ledelse og
lærere som lydhøre. Som det ble diskutert i kapittel fire var det ingen
foreldre som var motivert til å søke plass i en privat skole for sitt barn
ut fra et ønske om å få innflytelse på undervisningen. Det var likevel
åtte foreldre som var motivert av å kunne påvirke på skolehverdagen
til elevene. Innflytelsen på skolehverdagen, og på skolens drift, var det
forholdsvis mange foreldre som uttrykte at de var fornøyd med å ha
fått. Foreldre bidrar med sin arbeidskraft i skolenes styringssystemer,
og ved noen skoler hadde foreldre framskutte posisjoner. De bidrar
også med eget arbeid i forbindelse med dugnader, vask av skole,
komiteer og markeder, og som det ble vist til, har de fleste FAU eller
venneforeninger penger til fordeling blant skolens personale. Ikke
minst betaler foreldre for å ha sine barn i skolen. De private skolene
har også inntakssamtaler med foreldre der det klargjøres hva skolen
forventer på en rekke områder, også i spørsmålet om foreldreengasjement.
Dette medfører at foreldre er i dialog med skolen allerede før
barnet har begynt. De er også forberedt på at det vil bli stilt noen krav,
de er trolig også forberedt på hva de kan forvente fra skolen.
Strukturen i private skoler medvirker til at foreldre opparbeider en
posisjon i skolen. Muligens får de en autonom posisjon fordi de er
tilstede i skolen qua en rolle som går ut over foreldrerollen. Samtidig
må de private skolene og deres lærere legitimere seg i det lokalmiljø,
eller de miljøer, der de har sitt opptaksområde for å sikre skolen et
elevgrunnlag. I dette legitimeringsarbeidet inngår relasjonene til
foreldregruppen. For mange foreldre som velger private skoler er det
pedagogiske eller verdimessige innholdet det motivet de legger til
grunn for valget sitt, og innholdet er en medvirkende årsak til at
skolen oppfattes som et legitimt alternativ. Legitimeringsarbeidet
inkluderer å være tilgjengelige og lydhøre overfor foreldre. De private
skolene fungerer dermed til å styrke foreldres identitet som foreldre,
og materialet foreviser en del indikatorer på at det eksisterer en form
for likeverd i foreldres relasjoner med de private skolene og deres
personale, en relasjon som får foreldre til å mene at de er verdsatt i
skolen.
I diskusjonen av praktisk organisering av hverdagen ble det vist at
foreldre som har sine barn i private skoler ikke valgte skolen for å få
en enklere hverdag. I langt de fleste tilfellene var foreldre klar over at
valget deres ville medføre mer arbeid med å organisere hverdagen,
men de har likevel valgt som de gjorde. Det er mulig å fortolke det dit
hen at foreldre oppfatter det de får fra skolen som så viktig, for sitt
barn og for sin egen selvaktelse som foreldre, at de er villige til å ha
en travlere og mer arbeidskrevende hverdag for å få tilgang til den
NIBR-rapport 2003:8
135