Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

foreldre til etnisk homogene skoler som skoler der det i overveiende grad gikk barn med etnisk norsk bakgrunn. Selv om foreldre er forholdsvis eksplisitte på at de ønsker at deres barn skal kunne bevege seg i heterogent sammensatte skolemiljøer, og de har latt det motivere sitt valg av skole, er det halvparten av dem som tror at større muligheter til å velge skole vil styrke en tendens til etnisk segregering mellom skoler. Også de som mente at større mulighet til å velge ikke ville styrke en slik tendens, og at etniske segregeringsprosesser ikke forekommer per i dag, mener at friere valg kan styrke en tendens til at ulike religiøse grupper samler seg i egne skoler. En sier at: Det kan være en fare for at etnisk religiøse grupper samler seg i egne skoler. Men jeg tenker ikke først og fremst på at det er en fare at muslimer vil gjøre det, det er verre med de kristne fanatikerne. Vedkommende har selv barn i en skole som representerer et livssynsalternativ. En informant pekte på at antallet elever med flerkulturell bakgrunn ved skolene ville ha betydning, og at det ikke ville være bra hvis det utviklet seg slik at noen grupper fikk dominere på skoler: Her fungerer det bra, men hvis jeg hadde bodd på østkanten, ville jeg nok sett annerledes på det. Det er en smertegrense for hvor mange innvandrere man kan tåle i en klasse, så får man en tip-over-effekt, og de andre rømmer. Jeg tror den går på om lag 30 % innvandrere, det er bra. Foreldre i materialet som har sine barn ved offentlig skole mener også at elevgrunnlaget ved deres skole er heterogent: Vi har en del fremmedspråklige, det fungerer veldig bra. Tror faktisk det er bra for barna at de får se litt forskjellige ting. Ved en av skolene mente foreldre at det ikke var mange med etnisk ikke-norsk bakgrunn: Av en klasse på 21 er det to med annen etnisk bakgrunn. Ved denne skolen hadde de sett tendenser til at ulike etniske grupper samlet seg i egne grupperinger. Det hadde vært tatt opp, og etter denne forelderens mening, løst på en god måte. Det var godt fordi: NIBR-rapport 2003:8 115
116 Det blir stadig flere innflyttere også her. Rektors og lærers holdning til det, får integrering i skolen til å fungere bra. … Klassene tar imot innvandrere på en god måte. Ved den andre skolen ble det pekt på at det kunne være problemer i relasjonen mellom de etniske gruppene ved skolen. Det kom barn med innvandrerbakgrunn direkte fra et asylmottak, og foreldre mente det ikke ble gjort nok for å integrere dem i skolen. En informant mente det hadde skapt problemer og konflikter ved skolen, mens andre var noe mer moderate i sine beskrivelser av situasjonen: Det er ikke akkurat konflikter mellom gruppene, men det er problemer fordi innvandrerbarna ikke får lov til å gå i bursdagsselskaper osv. De blir veldig utenfor. Foreldrene virker ikke interessert i at barna skal bli integrert. Dette ble tatt opp også av en annen informant ved samme skole: Det er forskjellig, både kulturelt og sosialt, og det fungerer bra. Men vi som foreldre sliter litt med dem med unorsk bakgrunn, det er vanskelig å få dem til å stille opp. De vil liksom ikke bli integrert. Ingen av dem tok opp at religionsmangfold i skolen kunne fungere positivt eller være berikende. 10.3 Økonomisk segregering Avsnitt 5.4 viser til at det er lite sannsynlig at det foregår segregering i private skoler fordi foreldre søker sine likesinnede med hensyn på økonomi og etnisitet når de søker plass til sine barn i private skoler. Med hensyn på etnisitet beskrives dette også nærmere i forrige avsnitt. Her skal jeg gå noe nærmere inn på foreldres oppfatning av om det kan foregå segregering med hensyn på økonomi i private skoler. Færre enn halvparten av foreldrene som har sine barn i private skoler tror at større grad av valgmuligheter kan sette i gang en utvikling mot økonomisk segregering i skolen. Seks av de sju private skolene i dette materialet får statlig økonomisk støtte ut fra den nå gjeldende privatskoleloven. Den syvende får statlig støtte som et engangsbeløp per år i henhold til en bilateral avtale med den norske stat. Som vist i kapittel to varierer skolene i pris fra 700 kroner per måned per barn til 2000. Alle tilbyr søskenmoderasjon og friplass. Noen skoler tilbyr heldagsskole innenfor den prisen, mens andre beregner seg et tillegg for SFO. NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62:
56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64:
58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66:
60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68:
62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70: 64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72: 66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74: 68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76: 70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?