Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

I kapittel fem ble det vist til at det varierer mellom offentlige og private skoler med hensyn på om foreldre oppfattet skolens ledelse og lærere som lydhøre. Som det ble diskutert i kapittel fire var det ingen foreldre som var motivert til å søke plass i en privat skole for sitt barn ut fra et ønske om å få innflytelse på undervisningen. Det var likevel åtte foreldre som var motivert av å kunne påvirke på skolehverdagen til elevene. Innflytelsen på skolehverdagen, og på skolens drift, var det forholdsvis mange foreldre som uttrykte at de var fornøyd med å ha fått. Foreldre bidrar med sin arbeidskraft i skolenes styringssystemer, og ved noen skoler hadde foreldre framskutte posisjoner. De bidrar også med eget arbeid i forbindelse med dugnader, vask av skole, komiteer og markeder, og som det ble vist til, har de fleste FAU eller venneforeninger penger til fordeling blant skolens personale. Ikke minst betaler foreldre for å ha sine barn i skolen. De private skolene har også inntakssamtaler med foreldre der det klargjøres hva skolen forventer på en rekke områder, også i spørsmålet om foreldreengasjement. Dette medfører at foreldre er i dialog med skolen allerede før barnet har begynt. De er også forberedt på at det vil bli stilt noen krav, de er trolig også forberedt på hva de kan forvente fra skolen. Strukturen i private skoler medvirker til at foreldre opparbeider en posisjon i skolen. Muligens får de en autonom posisjon fordi de er tilstede i skolen qua en rolle som går ut over foreldrerollen. Samtidig må de private skolene og deres lærere legitimere seg i det lokalmiljø, eller de miljøer, der de har sitt opptaksområde for å sikre skolen et elevgrunnlag. I dette legitimeringsarbeidet inngår relasjonene til foreldregruppen. For mange foreldre som velger private skoler er det pedagogiske eller verdimessige innholdet det motivet de legger til grunn for valget sitt, og innholdet er en medvirkende årsak til at skolen oppfattes som et legitimt alternativ. Legitimeringsarbeidet inkluderer å være tilgjengelige og lydhøre overfor foreldre. De private skolene fungerer dermed til å styrke foreldres identitet som foreldre, og materialet foreviser en del indikatorer på at det eksisterer en form for likeverd i foreldres relasjoner med de private skolene og deres personale, en relasjon som får foreldre til å mene at de er verdsatt i skolen. I diskusjonen av praktisk organisering av hverdagen ble det vist at foreldre som har sine barn i private skoler ikke valgte skolen for å få en enklere hverdag. I langt de fleste tilfellene var foreldre klar over at valget deres ville medføre mer arbeid med å organisere hverdagen, men de har likevel valgt som de gjorde. Det er mulig å fortolke det dit hen at foreldre oppfatter det de får fra skolen som så viktig, for sitt barn og for sin egen selvaktelse som foreldre, at de er villige til å ha en travlere og mer arbeidskrevende hverdag for å få tilgang til den NIBR-rapport 2003:8 135
136 skolen de har valgt å la deres barn gå på. På samme måten er det også mulig å tenke omkring det faktum at foreldre legger ned mye praktisk arbeid i skolen. Materialet som undersøkelsen baserer seg på gir ikke grunnlag for å hevde at foreldre knytter sin selvaktelse til holdninger i sosiale nettverk de inngår i. De færreste foreldre hadde, som det ble vist til i kapittel åtte, venner som også hadde barn i private skoler. Trolig knytter de derfor sin selvaktelse hovedsakelig til det de oppfatter som sine barns behov. 11.4 Avslutning Som den empiriske presentasjonen i rapporten viser er foreldre i materialet i stand til å artikulere sine preferanser for private skoler og formulere dem som motiver for det valget de har gjort. Som det er vist i diskusjoner i de ulike kapitlene argumenterer foreldre på en slik måte at en del begrunnelser framstår som preferanser, og har i kraft av det faktisk motivert deres valg, mens andre argumenter kan ha kommet til i ettertid når foreldre har gjort seg sine erfaringer med de private skolene. Hovedmotivene ser ut til å berøre foreldres identitet som foreldre i den forstand at de fatter noen beslutninger om hvilken pedagogikk eller hvilke verdier de vil skal ligge til grunn for sine barns utdanning. Men også i den forstand at foreldre ser at deres barn har noen behov den offentlige skolen ikke er i stand til å imøtekomme, enten i form av at barna blir mobbet eller at de på andre måter ikke finner seg til rette. Det ser altså ut til at en strukturelle mulighet til å velge er i stand til å styrke foreldres selvaktelse qua rollen som foreldre. Foreldre får likevel ikke støtte for sine valg i den offentlige politiske kulturen debatten om skole inngår i. I Norge er opinionen på glid i spørsmålet om fordeling av velferdstjenester i regi av private aktører (Bay 1999), men holdningen til at skoletjenesten kan fordeles av private aktører er mindre positiv enn til at andre velferdstjenester kan det. Debatten i media sist i 2002 og på foråret 2003 viser også at skoletjenesten fordelt av private ses som en tjeneste som vil føre til at elever sorteres, også i forhold til foreldres inntekt og etniske bakgrunn (Dagbladet 22.12.2002, 08.02.2003, 03.03.2003, Dagsavisen 11.02.2003, Aftenposten 09.01.2003). I tråd med det fortolkes ofte private skoler som et redskap for å sementere økonomiske og etniske skillelinjer i befolkningen. Foreldre i materialet, som ligger til grunn for denne undersøkelsen, hadde også opplevelsen av at de måtte forsvare valget sitt utad mot andre foreldre som de inngår i samhandling med. Det kan tyde på at noen av foreldrene i materialet, som hadde valgt private skoler for sine NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62:
56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64:
58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66:
60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68:
62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70:
64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72:
66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74:
68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76:
70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78:
72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80:
74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82:
76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84:
78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86:
80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88:
82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127 and 128: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 129 and 130: 124 Foreldre i materialet, som hadd
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?