Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

More documents

Recommendations

Info

skolen i materialet, foregår det creaming i private skoler alene av den grunn at de har mer eller mindre ”normale” skoletimer- og dager. Det var ingen foreldre med barn i private skoler som kunne rapportere om liknende tilfeller der lærerne måtte springe og hente elever med ADHD. Foreldre med barn i offentlig skole hadde også inntrykk av at det var lettere å drive personalpolitikk og sette sammen gode team av lærere i privat skole, enn det var i deres egen skole: Private skoler med flere ressurser, ville sikkert trekke til seg de beste og mest engasjerte lærerne, fordi de har mye større muligheter til å ”hire and fire”, de kunne ansette etter prestasjoner. Som jeg påpekte over kan det være en sammenheng mellom størrelse og elevprestasjoner. Et av kriteriene på det, men som også kan stå som et eget kriterium på om private skoler fungerer bra, er spørsmålet om individuell tilpasning av undervisningen: Den private skolen utvikler individer gjennom enkel tilpasning. Den tilpasser seg også det som kan være problematisk med elever. Det er også en sammenheng mellom foreldres vilje til å engasjere seg i sine barns skolegang og barnas akademiske resultater (Teske og Schneider 2001). Kravet om, og den faktiske foreldreaktiviteten i privat skole, kan derfor medføre creaming i den forstand at elevene får bedre resultater fordi de har foreldre som engasjerer seg. En informant uttrykte det på denne måten: Foreldrene er engasjerte ikke bare for barnas skyld, men fordi foreldre selv synes det er spennende. Ikke bare fordi barna trenger støtte, men fordi de selv liker å delta, og det liker barna, de aksepterer det mer enn på andre skoler, tror jeg. Jeg tror jeg har fått nesten like mye ut av at barna mine har gått på … som de selv har fått ut av å gå der. Jeg føler at jeg har gått der selv! Jeg føler meg som et rikere menneske fordi barna mine har gått på …. Foreldres deltakelse anses som viktig også i offentlig skole, og det er en målsetting i vår skolelovgivning. Det er et stykke igjen til at forholdene i offentlig skole blir som de er beskrevet her, og at det foregår prosesser av creaming i privat skole ut fra foreldredeltakelse er det ikke mulig å organisere seg bort fra gjennom bestemmelser i lovverket. NIBR-rapport 2003:8 123
124 Foreldre i materialet, som hadde barn i offentlig skole, tilkjennega heller ikke et inntrykk av at de mente det foregikk prosesser av creaming i de private skolene. I ett tilfelle ble det henvist til at foreldre nok kjøpte seg bedre samvittighet ved å være villige til å betale for skoletjenesten. Foreldre i offentlig skole ga heller ikke uttrykk for at de trodde større forskjeller ville bli resultatet hvis det skulle bli enklere å etablere og søke sine barn til private skoler. På den annen side så vi denne ene forelderen som hadde gjort seg noen tanker om at barn fra lavere sosiale lag ble skjøvet over på en annen offentlig skole fordi skolegrensene var flytende. Hvis det er slik at den enkelte offentlige skole selv bestemmer hvordan grensene trekkes, er vi allerede på veg mot et system der inntakskriterier bestemmes av den enkelte skole. 10.4 Konsekvenser for offentlig skole Hvilke motiver foreldre legger til grunn for å velge private skoler for sine barn vil ikke kunne danne grunnlag for å si noe om den utviklingen vi kan komme til å se i skolen som helhet. Men de observasjonene som er gjort så langt kan danne et utgangspunkt for å sette fram noen antagelser om hvilken utvikling vi kan komme til å se. Det ser ikke ut til at bedre tilgang til å etablere og velge privat skole vil virke inn på elevsammensetningen i offentlig skole. Foreldre som har valgt private skoler velger seg til miljøer som de oppfatter som å være etnisk og økonomisk mer heterogene enn de miljøene de velger seg bort fra. Dette gjelder både fra miljøer dominert av etniske minoriteter, men i enda større grad fra miljøer som oppfattes som å være etnisk norske homogene miljøer. Det er også lite trolig at det vil foregå creaming i private skoler, fordi foreldre oppfatter det slik at skolene tar i mot barn som har ekstraordinære behov. De private skolene tar også imot barn med innvandrerbakgrunn, og det er ikke grunn til at creaming på grunnlag av mindre språkforskjeller i private skoler skulle finne sted. Forslagene til nytt finansieringssystem gjør det også mulig å regulere bort en del av de konsekvensene som er negative med hensyn på etnisk og økonomisk segregering, og creaming. Det vil heller ikke bli grunnlag for å etablere skoler som kan ha som formål å tjene penger på undervisning. Det åpnes for at korporasjoner kan drive skoler, men altså ikke for at kommersielle aktører kan komme på banen (UFD aktuelt, html-versjon). Mange foreldre som har barn i private skoler tror likevel at den offentlige skolen kan bli utarmet både faglig og økonomisk, og NIBR-rapport 2003:8
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:8 Marit Helgesen
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Barns behov eller foreldres
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 12 Avslutning....................
Page 11 and 12:
6 Sammendrag Marit Helgesen Barns b
Page 13 and 14:
8 skulle signalisere sosial tilhør
Page 15 and 16:
10 important questions like segrega
Page 17 and 18:
12 1 Innledning I denne undersøkel
Page 19 and 20:
14 drive undervisningen etter fagpl
Page 21 and 22:
16 I 1970, etter at reglene for god
Page 23 and 24:
18 2 Metode 2.1 Innledning Undersø
Page 25 and 26:
20 de har sjeldnere annen religiøs
Page 27 and 28:
22 men fordi vi her knytter sammen
Page 29 and 30:
24 alternativ vektlegger verdier og
Page 31 and 32:
26 Ønsker om at barna deres skal o
Page 33 and 34:
28 Foreldre med barn i private skol
Page 35 and 36:
30 Mye avhenger av den enkelte lær
Page 37 and 38:
32 hagen var et bevisst valg; famil
Page 39 and 40:
34 barna mine har fått med seg det
Page 41 and 42:
36 skolen. De er opptatt av naturen
Page 43 and 44:
38 en del troshandlinger. Foreldre
Page 45 and 46:
40 En annen mente også at foreldre
Page 47 and 48:
42 Dette var også holdninger det v
Page 49 and 50:
44 4 Motiver begrunnet i forventnin
Page 51 and 52:
46 Tabell 4.1 Innflytelse Skoler Li
Page 53 and 54:
48 bruk. Jeg har hatt barn i skolen
Page 55 and 56:
50 valgfag skolen skal tilby, permi
Page 57 and 58:
52 grad foreldre i den offentlige s
Page 59 and 60:
54 Det ble i liten grad oppfattet s
Page 61 and 62:
56 Da rektor bestemte at alle lære
Page 63 and 64:
58 Nordahl og Skilbrei (2002) viser
Page 65 and 66:
60 positivt på vårt oppfølgingss
Page 67 and 68:
62 skolen. I Oslo, som har innført
Page 69 and 70:
64 5 Motiver begrunnet i barns beho
Page 71 and 72:
66 Det er ingen av informantene som
Page 73 and 74:
68 krevende ADHD-barn som trenger m
Page 75 and 76:
70 Vi har flyttet i perioden. Da de
Page 77 and 78: 72 noe mer positiv innstilling ford
Page 79 and 80: 74 mange problembarn her, fordi for
Page 81 and 82: 76 6 Motiver begrunnet i praktisk o
Page 83 and 84: 78 ikke er bra nok, men de fleste v
Page 85 and 86: 80 nestemann måtte begynne på en
Page 87 and 88: 82 Andre mente at valget av private
Page 89 and 90: 84 7 Sosialt begrunnede motiver 7.1
Page 91 and 92: 86 Det er også bare en informant s
Page 93 and 94: 88 Vi Steinerforeldre må forsvare
Page 95 and 96: 90 7.4 Avslutning En informant med
Page 97 and 98: 92 betydning for det valget de even
Page 99 and 100: 94 det får for stort omfang, er de
Page 101 and 102: 96 …, den kan åpnes for mer unde
Page 103 and 104: 98 En forelder vurderte det slik at
Page 105 and 106: 100 positiv erfaring de har gjort s
Page 107 and 108: 102 NIBR-rapport 2003:8
Page 109 and 110: 104 Informasjonen som gis til forel
Page 111 and 112: 106 vi var til en samtale for å av
Page 113 and 114: 108 omtaler i positive vendinger, s
Page 115 and 116: 110 problemer med ADHD, for store s
Page 117 and 118: 112 kan bosette seg i visse område
Page 119 and 120: 114 skolehverdagen. Å bryte opp de
Page 121 and 122: 116 Det blir stadig flere innflytte
Page 123 and 124: 118 Kan skje. Ved betalskole må fo
Page 125 and 126: 120 Disse nokså blandete inntrykke
Page 127: 122 argumenterte med at skolen ikke
Page 131 and 132: 126 Hva som kan være årsaken til
Page 133 and 134: 128 grad skolen er i stand til å g
Page 135 and 136: 130 De hadde altså opplevd et beho
Page 137 and 138: 132 med at: Har med systemet og res
Page 139 and 140: 134 skoleplass og fordeling av tjen
Page 141 and 142: 136 skolen de har valgt å la deres
Page 143 and 144: 138 12 Avslutning 12.1 Innledning F
Page 145 and 146: 140 miljø, gjerne presisert som et
Page 147 and 148: 142 offentlig skole, og skole og SF
Page 149 and 150: 144 Eriksen, Erik Oddvar (2001): De
Page 151 and 152: 146 Yin, Robert, K. (1989): Case St
Page 153 and 154: 148 7. Bekjenner familien seg til d
Page 155 and 156: 150 6) Informasjon For å kunne vel
Page 157 and 158: 152 9) Sosialt motiv 47. Når du te
show all

Barns behov eller foreldres særinteresser - Norsk institutt for by- og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?