Planrapport - Statens vegvesen

More documents

Recommendations

Info

Rv 555 fastlandssambandet Sotra – Bergen.Parsell Kolltveit – Storavatnet. plan nr 20050021og plan nr 19920000Kommunedelplan med konsekvensutgreiingVerknader for samfunnetI høve til framtidig utvikling, beredskapssituasjon og sårbarhet for samfunnet i Sotra/Øygarden, eravgrensing i vegkapasitet ei dårleg løysing. Ei slik løysing vil ikkje innfri det overordna samfunnsmålet omein sikker veg som skal styrke Sotra/Øygarden si rolle for regionale og nasjonale næringsinteresse somein integrert del av ein funksjonell Bergensregion (jf. KVU/KS1 for Sotrasambandet), og vil heller ikkjeinnfri dei spesifikke målsettingane for fastlandssambandet som omtalt i pkt. 5.3.0-alternativet vil ikkje vere akseptabelt i det heile. Det vil det ikkje vere mogleg å betre situasjonen fornokon transportgruppe. Kollektivtransporten vil stå i same kø som all annan trafikk og det vil ikkje verenoko akseptablet tilbod til gåande og syklande over Sotrabrua. Sårbarheten i sambandet vert som no.Ved å bygge ut sambandet med eigne kollektivfelt mellom Kolltveit og Storavatnet som i alternativ J102,vil situasjonen verte noko betre. Ein gir rom for vidareutvikling av kollektivtilbodet og girkollektivtransporten god framkomst. Gåande og syklande får eit samanhengande og trygt transporttilbodmellom Sotra og Bergen via separat g/s veg på ny bru over sundet Sotra-Bergen. Det betyr at nesten allvekst i transportetterspørselen må løysast via kollektivtransport eller gang-/sykkelbruk.Ein mogleg verknad av ikkje å auke vegkapasiteten noko, kan vere ein stagnasjon i vidare utvikling avSotra/Øygarden og at dei viktige verksemdene i området vil vurdere å flytte til stader med betre og meirsikker framkomst og kommunikasjon.Statens vegvesen meiner at i tillegg til god og sikker framkomst for kollektiv- og gang/sykkeltransport, mådet og vere auke i vegkapasiteten for å få god, sikker og framtidsretta framkomst for næringstransport ogannan nyttetransport. Vegsystemet må vere så robust og fleksibelt at ein sikrar ei god utvikling forSotra/Øygarden på lik linje med resten av Bergensregionen langt inn i framtida, og at regulering avtrafikkauken må løysast på annan måte, jfr punkt over. Omtale av dei ulike traséalternativa i høve tilvegkapasitet og nærings- og godstransport, vert omtalt nærare i pkt. 9.5.2.Konsekvensar i høve til behov for auka kollektivtilbod eller annan reisemåte dersom nyttetransporten skalsikrast framkomstDet er sett på konsekvensane for behov for auka kollektivtilbod dersom nyttetransporten skal sikrastframkomst i rushtrafikken. Berre alt J102 er vurdert. 0-alternativet er ikkje aktuelt fordi kollektivtransportenframleis vil stå i same kø som annan trafikk og auke i kollektivtilbodet vil ha liten effekt. Det er heller ikkjeer tilbod til gåande/syklande.Siv.ing Helge Hopen har vurdert desse konsekvensane slik:“Kapasitetsbegrensningene i J102 ligger i påkjøringsfeltene i kryss (der hvor påkjøringsfelt må flette inn idet ene ordinære kjørefeltet)Vi ser av telledata der hvor slik veksling foregår at ved en trafikkmengde på ca. 1.300 -1.400 kjt/døgnoverstiges kapasiteten på flettestrekningen, det blir køer og snittfarten går dramatisk ned. Dette skjer bl.a.i påkjøringsfelt fra Drotningsvik/Askøy mot Harafjellstunnelen i dag som er en delstrekning somrepresenterer en av de største flaskehalsene mellom Sotra og Bergen. Jeg har derfor valgt å tautgangspunkt i dette kryssområdet, siden kapasiteten i J102 i prinsippet blir den samme(påkjøringsrampe fra Askøy/Drotningsvik, innsnevring fra to til ett felt der kollektivfeltet begynner).Trafikkmengden på rv.555 ved Harafjellstunnelen ligger i dag på ca. 29.000 ÅDT, timetrafikken er ca. 9%av ÅDT og 52% kjører i retning vest, dvs. ca. 1.350 kjt/timen mot vest i makstimen ( 4,7% av ÅDT). Denreelle etterspørselen er imidlertid høyere i og med strekningen er overbelastet og har vært det i mange år(selv om ÅDT har steget). Andel av ÅDT i makstimen mot vest (4,7%.) vurderer jeg som noe lavt i forholdtil en normal døgntrafikkfordeling. Det er nok et resultat av en overbelastet trafikksituasjon i rush. Med enjustert andel av ÅDT tilsvarende ca. 5,5% av ÅDT, vil reell etterspørselen i dag være ca. 1.600 kjt/timen ihver retning.Med en økning i etterspørselen på 1% årlig vil etterspørselen i 2030 være ca. 20% høyere enn i dag, dvs.ca. 1.900 – 1.950 kjt./timen. Det vil ikke bli avviklet mer trafikk enn det er praktisk mulig, så denneetterspørselen er teoretisk. Men ved overføring av trafikk fra bil til kollektiv vil ledig kapasitet bli fylt opp avden underliggende etterspørselen, så det er slik vi må regne.Statens vegvesen Region vest 88
Rv 555 fastlandssambandet Sotra – Bergen.Parsell Kolltveit – Storavatnet. plan nr 20050021og plan nr 19920000Kommunedelplan med konsekvensutgreiingSamlet vurdert betyr dette at etterspørselen i 2030 må reduseres med ca. 600 kjt/timen (fra. ca. 1.950 tilca. 1.350) i hver retning for å komme ned på en etterspørsel som kan avvikles på en tilfredsstillende måteuten vesentlige kødannelser i rush.Dette tilsvarer ca. 30% av biltrafikken.Det vil si at ca. 30% av biltrafikken i rush må over på kollektiv eller annen transportmåte for å oppnåtilfredsstillende kapasitet for nyttetrafikken i alt. J102 i 2030. Her må det tas forbehold om usikkerheteretc., men det er en god pekepinn på nivået etter min vurdering.Regnestykket er basert på en årlig vekst i etterspørselen frem til 2030 på 1,0%. Med eventuelle høyerevekst blir behovet for overføring av biltrafikk til kollektiv større enn 30%. De siste 7 årene hartrafikkmengden over Sotrabroen økt med gjennomsnittlig 2,4% pr. år.”Dersom ein reknar snitt på ca. 1,15 personar pr. bil i rushperioden (talet gjeld arbeidsreiser irushperioden), utgjer 600 kjt/timen ca. 700 personar som må overflyttast frå eigen bil til annantransportmåte i kvar retning. Aktuelle transportalternativ er å få folk til å køyre saman slik at det vert fleirei kvar bil, auke kollektivtilbodet monaleg og auke sykkelbruken.Skal alle personane over på kollektivtransport, fører det med seg auka behov for 10 – 12 leddbussar (60personar pr. buss) i timen i kvar retning i rushperioden.Realismen i å få til dette er svært uviss. Å endre folks reisevanar er vanskeleg og tek lang tid. Å få så storandel av reisande over på kollektivtransport, får og transportmessige konsekvensar i heileSotra/Øygarden området. Kollektivtilbodet må byggast ut monaleg i heile området for gjerekollektivtransport så attraktivt at folk vil nytte tilbodet. Kostnadene knytt til denne kollektivsatsinga vil veresvært høge og må vurderast opp mot kostnadene knytt til å etablere eit meir balansert transportsystemder både kollektivtransport og auka vegkapasitet vert bygd ut slik framkomst for alle transportgrupper vertsikra, som i konsept F.Bergen vest – Bergen sentrumBergen kommune har som mål å ikkje auke trafikkpresset inn mot dei sentrale delar av Bergen.Den praktiske kapasiteten på hovudvegane i Bergen vil avgrense potensiell volumauke inn mot sentrum.Utan auke i vegkapasitet i høve til dagens situasjon, vil vegnettet om nokre år nå kapasitetsgrensa ogtrafikkauka i praksis flate ut slik som vist i tabellen knytt til 0-alternativet for fastlandssambandet.For å unngå mogleg samanbrot i trafikkavviklinga med lange køar og dårleg framkomst påhovudvegsystemet og mykje framandtrafikk på lokalvegsystemet, er det naudsynt å innføre fleire av deitrafikkregulerande tiltaka som er omtalt i punkta over. I tillegg vil det ha ein verknad å legge opptransportsystemet slik at det er mogleg å lede mykje av biltransporten som ikkje skal til sentrum, påringvegsystem utanom sentrum. Vidare utbygging av kapasiteten i kollektivtransporten vil òg vere eitviktig element for å kunne handtere veksten i transportetterspørselen.Dette er overordna tiltak som vert styrt frå Hordaland fylkeskommune i samarbeid med stat og kommune,og som må vurderast uavhengig av den trafikkauka som er rekna med mellom Sotra og Bergen vest.8.4 Trafikkavvikling i Ytre LaksevågTrafikknivået på strekninga mellom Storavatnet og Liavatnet (rv.555) vil etter trafikkprognosane auke frådagens 36.000 til ca. 60 000 ÅDT i 2030. (Med fri flyt utan nokon hindringar eller trafikkreguleringar, viserprognosane ein mogleg trafikk opp til 73 000 ÅDT i 2030). Dette gjeld både for 0-alternativet (utan nyttSotrasamband) og med nytt Sotrasamband (med bompengar). Det er gjort eigne analysar av feltkapasitetog korleis trafikken kan avviklast i kryssområda. Dette er gjort på grunnlag av prognoser for biltrafikk i2030 og utan ekstra satsing på kollektivtransport eller bruk av virkemiddel for å dempe trafikkveksten ellertrafikkvolumet i rushet (utanom bompengar på Sotrasambandet).Statens vegvesen Region vest 89
Page 1 and 2:
SotrasambandetRv 555 Fastlandssamba
Page 3 and 4:
Rv 555 fastlandssambandet Sotra - B
Page 5:
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39: Rv 555 fastlandssambandet Sotra - B
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
show all

Planrapport - Statens vegvesen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?