PDF - Stortinget

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4655Når det gjelder dette med «samfunnsmessige forhold»,er det bare et begrep som er brukt i loven, nettopp for atvi skal kunne bruke politiske hensyn til å nekte etableringav gode private tilbud. Det må være tilbudets kvalitet somer avgjørende for at en får etablert dette. Så er en avhengigav avtaler eller av at den enkelte av oss faktisk velgertilbud.Heidi Greni (Sp) [11:08:28]: Høyre har hevdet at dagenskommunestruktur er et hinder for gjennomføringenav Samhandlingsreformen, og at de små kommunene ikkevil være i stand til å ta på seg nye og større oppgaver.Min bekymring går i motsatt retning. I dag er det destørste kommunene som er dårligst på å ta imot utskrivningsklarepasienter. Det er de største kommunene somhar høyest innleggingsprosent, dvs. at fastlegene i små distriktskommunertar et større ansvar for sine pasienter, ogunngår i større grad unødige innleggelser.Brukertilfredsheten – også når det gjelder helsetjenester– er størst i de små kommunene. Gjennomføringen avNav-reformen skapte størst problemer i Oslo og Bergen,ikke i de små distriktskommunene. Skyldes dette bare dårligpolitisk styring i de store kommunene Oslo og Bergen,eller er det slik at viljen til å ta ansvar og evnen tilå lykkes faktisk er størst i de mindre og mer oversiktligekommunene?Bent Høie (H) [11:09:35]: Det er et ganske komplisertbilde som representanten nå tar opp i sin replikk.Det er helt åpenbart at en del av de basistilbudene somnoen av kommunene i dag skal ha, er oppgaver mange avde små kommunene er flinke til å løse, mens oppgaveneer betydelig større og mer krevende for de store kommunene.Men hvis en ser for seg det som ligger som en intensjoni denne reformen – at kommunene skal ta på segstørre og mer kompliserte oppgaver, f.eks. det de nå blirpålagt gjennom å ha et døgntilbud innenfor øyeblikkelighjelp, gjennom å hindre innleggelse i spesialisthelsetjenesten,gjennom en kommunal medfinansiering – kommerikke minst behovet for en mer og mer spesialisert kompetansetil å bli en hovedutfordring. Innenfor både helseområdetog andre områder ser vi at det er et problem at formange kommuner er for små. Det er nettopp derfor kommuneneselv velger å jobbe interkommunalt, fordi de serat de ikke makter å løse oppgaven alene.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Kjersti Toppe (Sp) [11:11:03] (ordførar for sak nr. 4):Noreg har i dag eit godt utvikla offentleg helsevesen og eirelativt sett frisk befolkning med høg levealder. Men folkehelsaog helse- og omsorgstenestene skal gjerast endåbetre med dei sakene Stortinget har til behandling i dag.Det vi vedtek i dag, er starten på ei viktig omleggingav helsepolitikken i Noreg. Vi skal sikra meir desentraliseringav helsetilbodet, meir samhandling mellom kommuneog stat og meir fokusering på førebygging og tidlegintervensjon.Noreg har til no brukt ein vesentleg mindre del av helsebudsjettettil førebygging og folkehelsearbeid enn mangeandre land. I ny folkehelselov slår vi fast at folkehelseog førebygging skal vurderast på alle politikkområde ogi alle planar, både statleg, regionalt og lokalt. Vi vil tai bruk strukturelle grep og befolkningsretta tiltak, slik atvi gjer dei sunne vala lettare. Auka fysisk aktivitet, betrekosthald, mindre rusmiddelmisbruk og mindre uheldigestrålingsvanar er blant dei vesentlege faktorane for å betrafolkehelsa.Folkehelsearbeidet må skje i kommunane, der folk bur.Senterpartiet er trygg på at kommunane vil ta ansvar ogsetja førebygging i sentrum, med eit kunnskapsbasert ogmålretta folkehelsearbeid.Senterpartiet er svært glad for at kommunane får ansvarfor nye, konkrete lovfesta oppgåver, og for at samarbeidsavtalarmellom kommunar og føretak blir ei plikt.At kommunane skal få plikt til å bidra til forsking, er ògveldig bra. Lovfesting av døgntilbod for straks-hjelp-plassari kommunal regi er òg fornuftig. Dette kan f.eks. organiserasti eit lokalmedisinsk senter. Poenget er at pasientanefår eit kommunalt helsetilbod før, i staden for elleretter sjukehusbehandling, dersom dette vil gi eit like godteller betre tilbod for pasienten. At kommunane skal få ansvarfor utskrivingsklare pasientar frå dag éin, er eigentlegsjølvsagt – og på høg tid. Desse pasientane har ikkjenoko på eit sjukehus å gjera og vil få eit betre tilbod ikommunen.For å lykkast med Samhandlingsreforma er det òg viktigat legevakttenesta blir styrkt. Senterpartiet er glad fordei tiltaka som allereie er varsla, og ser fram til ei ytterlegarestyrking av dette viktige prehospitale akutttilbodet.Senterpartiet støttar fullt ut at det må gjerast ei revideringav fastlegeforskrifta, der ein presiserer listeansvaretog innfører nasjonale funksjons- og kvalitetskrav.Samhandlingsreforma betyr i realiteten kompetansearbeidsplassarinnan helse ute i kommunane. Dette vil hevastatusen og rekrutteringa til dei viktige kommunale helsetenestenei lokalsamfunna. Størstedelen av veksten nårdet gjeld ulike helsearbeidarar, skal skje i kommunane, derfolk bur. Utdanningane og spesialiseringane i helsestelletmå òg spegla av dette.Senterpartiet meiner det er nødvendig at dei økonomiskeverkemidla understøttar dei ønska endringane i helsepolitikken,og sluttar seg til at den avgrensa forma forkommunal medfinansiering for somatiske behandlingarblir innført frå 2012. Kommunane skal òg få det økonomiskeansvaret for utskrivingsklare pasientar frå dag éin.Straks-hjelp-tilbodet skal fullfinansierast. Spleiselag mellomkommunar og føretak kan som i dag gi grunnlag forsamarbeidsprosjekt som lokalmedisinske senter. Veksten ihelsebudsjettet skal i åra som kjem, i all hovudsak skje ikommunane.For sjukehusa sin del har regjeringa i Nasjonal helse- ogomsorgsplan for første gong lagd fram ein minimumsdefinisjonpå kva eit lokalsjukehus skal innehalda. Det meinerSenterpartiet er positivt. Senterpartiet er glad for at regjeringspartiaunder stortingsbehandlinga har tydeleggjortat sjukehus med akuttfunksjon også skal ha krav til anestesiberedskap.Helse- og omsorgsplanen gjer det klart at