PDF - Stortinget

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4669spillene fra Sametinget angående samiske pasienters ogbrukeres behov for tilrettelagte tjenester. Dette må ogsåbli vektlagt ved utformingen av helsetjenesten i framtiden– spesielt i de kommunene som er innenfor forvaltningsområdetfor samiske språk, men også i andrekommuner i landet.Statsråd Liv Signe Navarsete [12:47:03]: I dag er einmerkedag for helsetenesta i kommunane i Noreg: Nasjonalhelse- og omsorgsplan, ny lov om kommunale helse- ogomsorgstenester, og ny folkehelselov vil vere grunnsteinanefor gjennomføringa av Samhandlingsreforma. Samanmed dei økonomiske verkemidla som Stortinget seinareskal handsame som ein del av kommuneopplegget, gir deirammeverket for reforma.Demografiske endringar og framveksten av livsstilssjukdommartvingar fram ei endring i måten helsetenestenevert utforma på. Samhandlingsreforma er det størstegrepet som er teke for å kome desse utfordringane i møte.Kommunane får no betydelege økonomiske incentivfor å arbeide for betre helse blant innbyggjarane sine – ja,ein kan attpåtil seie at no vil det løne seg å halde folk friske.Dei skal samarbeide med føretaka, men òg med frivilligsektor. Alle gode krefter skal dra i lag.Gjennom betre samhandling skal reforma sikre fleire,betre og tidlegare helsetenester der folk bur, altså desentraliseringog førebygging. At innbyggjarane kan få meirhelsehjelp i – eller i nærleiken av – heimkommunen, atfleire får hjelp tidleg, og at sjukdommar vert førebygde,er framtidsretta, men ambisiøse mål. Dette vil gi eit betretilbod til enkeltmenneske, men vil òg gi betre berekraftsamfunnsøkonomisk.Makt, midlar og oppgåver skal flyttast til kommunane.Det vil stille store krav til organisering og samhandling.Tilsette på alle tenestenivå i helsetenesta må samarbeidetil beste for pasient og innbyggjar. Spesialisthelsetenestamå samarbeide betre med kommunehelsetenesta. Alt megjer, skal ha innbyggjarane i sentrum.Eg har stor tillit til kommunane si evne til å få nytt ansvarog til å løyse fleire oppgåver. Kommunar over heilelandet har allereie vore i gang med denne tenkinga lenge.Eg har besøkt kommunar over heile landet der ein har satsastort – på lokalmedisinske senter saman med helseføretaket,på frisklivstilbod i samarbeid med frivillige organisasjonar,eller på rehabiliteringstilbod som kan ta imotpasientar tidleg frå sjukehuset.Noreg har fleire hundre kommunar som fortener skrytfor å vere i forkant og for å tenkje langsiktig og til det bestefor sine innbyggjarar. Eg er ikkje i tvil om at dei norskekommunane fint kan handtere dei utfordringane dei fårgjennom Samhandlingsreforma.Regjeringa ynskjer med Samhandlingsreforma å støtteopp under det gode arbeidet som skjer lokalt, og vidareføredette. Det er dette arbeidet som attpåtil har vore modell forSamhandlingsreforma, nemleg framsynte kommunar somgreier å samarbeide og byggje opp gode tenester lokalt tilbeste for sine innbyggjarar.Det er eit overordna mål at helsetilbodet skal vere likeverdigi heile landet. Lokalsjukehusa vil òg i framtidaspele ei viktig rolle for å nå dette målet. Nasjonal helseogomsorgsplan, som no er til behandling i Stortinget, slårfast dette. Nasjonal helse- og omsorgsplan legg dei politiskeføringane som dei regionale føretaka skal styre etter.Innbyggjarane i Noreg skal ha likeverdige helsetenester,uavhengig av kvar dei bur.I dag utgjer lokalsjukehuspasientane 60–75 pst. av pasientanei alle norske sjukehus, og ca. 60 pst. av pasientanesom vert lagde inn, har akutt hjelpebehov innan24 timar. Lokalsjukehusa må difor ha ein tydeleg plassi behandlingskjeder der dei bidreg til god og heilskaplegbehandling.Eg er glad for at Nasjonal helse- og omsorgsplan leggklare føringar for at lokalsjukehus der det er lange avstandarog/eller kommunikasjonane er vanskelege, skalha breie akuttfunksjonar, inkludert anestesi. Dette gjer atinnbyggjarane kan føle tryggleik for at dei får nødvendighelsehjelp når det skjer noko. Dei fleste av oss kan reiselangt når det er ei planlagd innlegging i eit sjukehus. Dåvil vi alle ha det beste tilbodet, uavhengig av kvar tilbodetvert gitt. Men når ulukka rammar – på vegen eller i arbeid,eller når nokon av våre næraste plutseleg vert akutt sjuk,til dømes får hjerneslag – då tel minutta. Då må det vereakuttkompetanse på lokalsjukehuset, og ambulanse, slik atdei kan gjere dei livsnødvendige vurderingane og setje igang behandling eller stabilisering for vidare transport såraskt råd er.Helse er eit av dei viktigaste områda i livet vårt, iallfallnår sjukdom rammar, eller når ulukker inntreffer. Langsiktigarbeid for å betre folkehelsa vil vere ein viktig grunnpilari det arbeidet som kommunane no skal overta. Detå halde oss lenger friske når me vert – fleire – eldre, vilòg ha ein gevinst for samfunnet, men aller, aller mest forden enkelte innbyggjar, som slik får betre livskvalitet ogeit betre liv.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Jon Georg Dale (FrP) [12:52:20]: Den noverande sosialtenestelovavert i dag skifta ut. Eg har derfor lyst til åvise litt til alle dei lovbrota overfor folk med utviklingshemmingsom er avdekte – 34 av 35 tilsyn viser lovbrot.Norsk Forbund for Utviklingshemmede skriv følgjande påsine nettsider:«I dag vedtar Stortinget en ny helse- og omsorgslov.NFU har argumentert for å styrke den statlige styringenpå feltet. Vi har fått god respons både fra Svog Ap. Når loven representerer en svekkelse av rettsikkerhetenfor mennesker med utviklingshemning, kandette vanskelig forstås som annet enn at Senterpartietmed Liv Signe Navarsete, er proppen i systemet. KommunalministerLiv Signe Navarsete ofrer rettsikkerhetentil mennesker med utviklingshemning av frykt forå pålegge kommunene flere plikter.En bør absolutt stille spørsmålet med det etiskegrunnlaget i det å prioritere distriktspolitikk påbekostning av menneskerettigheter.»Korleis føler statsråden det er å måtte bere børa – at viskal fortsetje med lovbrot overfor utviklingshemma?