10.07.2015 Views

PDF - Stortinget

PDF - Stortinget

PDF - Stortinget

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4667forslaget med sin profesjonsnøytrale form kan føre til atkommuner ansetter personell uten nødvendig fagkompetansei helse- og omsorgstjenestene. Dette er en utviklingHøyre ikke kan akseptere.Det er visse yrkesgrupper den kommunale helse- ogomsorgstjenesten er avhengig av for å kunne gi et fagligforsvarlig tilbud. Høyre foreslår, sammen med KristeligFolkeparti og Fremskrittspartiet, å ta inn flere yrkesgrupper,og at lovteksten § 3-2 første ledd nr. 4 skallyde:«Utredning, diagnostisering og behandling, herunderfastlegeordning, psykologtjenesten, sykepleietjeneste,fysioterapitjeneste og jordmortjeneste.»At disse gruppene er nevnt, innebærer selvsagt ikkenoen begrensning for kommunene til å benytte andre yrkesgrupperfor å løse oppgavene innen helse- og omsorgssektoren.Kommunene har ikke lovfestet plikt i dag til åsørge for psykologtjeneste, men vi mener det er en nødvendigpresisering både som en konsekvens av opptrappingsplanenfor psykisk helse og av hensyn til de oppgavenekommunene nå vil få ansvar for når det gjeldergjennomføringen av Samhandlingsreformen. Vi mener detmå utarbeides en plan for å sikre psykologkompetanse ikommunene. Kommunene trenger nødvendig fagkompetansebåde til tjenestene som skal ytes, og til å vurderehva som mangler av kompetanse for å løse helse- ogomsorgsoppgavene.Regjeringen og regjeringspartiene mener profesjonsnøytraliteter gunstig for å fremme sammensetningen avfagkompetanse på tvers av profesjoner og deltjenester, ogat profesjonsnøytralitet vil motvirke at noen fremstår somviktigere enn andre. Hvis ideologien er at det ikke er viktighvem som skal gjøre det, bare jobben blir gjort, menerHøyre det er en farlig vei å gå. Det kan bety en nedtoningav behovet for høy kompetanse innen sykepleie og andrehelsefag og dårligere kvalitet på helse- og omsorgstjenestenetil innbyggerne. Allerede i dag vet vi at over 30 pst.av dem som jobber i omsorgssektoren i kommunene, erufaglærte.Noen faggrupper er viktigere enn andre i en konkretsituasjon, avhengig av kompetanse, rolle, funksjon og ikkeminst pasientenes behov. Høyre mener bestemt at god samhandlingkrever at den enkelte kjenner sitt eget fag, er tydeligpå sin egen faglige styrke og har oppmerksomhet påfagets begrensninger.Nøkkelen til faglig og tverrfaglig profesjonelt arbeid erkunnskap, respekt og fleksibilitet i samhandlingen. Høyreer imot profesjonsnøytralitet, fordi vi mener at profesjonsnøytraliteter umulig. Fagfolks handlinger er alltid basertpå et verdigrunnlag, selv om verdiene varierer fra persontil person.La meg bruke sykepleien som et eksempel. Alle menneskerutøver ulike former for omsorg, men sykepleiernehar ansvar for faglig profesjonell utøvelse av helsefremmendeog rehabiliterende pleie- og omsorgsfunksjoner. Vivet jo også at mangelfull sykepleiefaglig kompetanse er enutfordring nå i de kommunale helsetjenestene. Vi mener atprofesjonsnøytralitet vil utvanne en helt nødvendig samhandlingi helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Hvisalt skal være nøytralt, blir det ingen spesifikk kunnskap åtilføre og ingen å samhandle med. Når profesjonsnøytralitetvektlegges, vil strukturene få styre enda sterkere. Deter kanskje det regjeringen ønsker.Det er jo sammenhengen mellom profesjonskunnskapog forsvarlighet som er avgjørende for kvaliteten på detjenestene som gis til brukerne. Profesjonsnøytralitet vilførst og fremst kunne ramme de pasientgruppene som deter stort fokus på i Samhandlingsreformen, nemlig de somhar sammensatte og komplekse hjelpebehov og stort behovfor koordinerte tjenester, og i tillegg de som vil kunneprofitere på økt forebygging og helsefremmende innsats.Gode individuelle helsetjenester, god samhandlingmellom tjenestenivåene og rundt den enkelte pasient sikresved faglig kompetanse innen profesjoner. Hensiktsmessigog økonomisk organisering må ikke gå på bekostning avforsvarlighet. En tydelig faglig identitet og integritet er enforutsetning for gode tjenester i kommunene. Summen avtrygg profesjonsidentitet gir et tverrfaglig samarbeid til detbeste for brukerne.Høyres Dokument 8-forslag om tiltak for å styrke kapasitetenog kvaliteten i den kommunale jordmortjenesteninngår som en del av denne debatten, selv om saksordførerenikke prioriterte å nevne dette med ett ord – og det erjo også et signal. Bakgrunnen for at Høyre fremmet detteforslaget tidlig i vår, var at det i forbindelse med <strong>Stortinget</strong>sbehandling av St.meld. nr. 12 for 2008–2009 Engledelig begivenhet ble fattet et anmodningsvedtak om atregjeringen skulle fremme forslag om å styrke jordmortjenestenmed hensyn til både kapasitet og kvalitet, og atdette skulle legges fram for <strong>Stortinget</strong> i egnet form.Helsedirektoratet fikk på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementeti hasteoppdrag, ifølge Helsedirektoratet,å utrede forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten.Rapporten «Utviklingsstrategi for jordmortjenesten.Tjenestekvalitet og kapasitet» forelå i mai 2010.Vi hadde derfor forventet at regjeringen hadde lagtfram konkrete forslag i budsjettet for 2011. Det skjeddeikke, og det oppsto et vakuum i oppfølgingen av fødselsmeldingeni den kommunale jordmortjenesten. Følgetjenestenfor fødende, som ble helseforetakenes ansvar fra1. januar 2010, fungerer overhodet ikke etter intensjonen,og mange kommuner har mistet tjenesten, også ved beredskap.Tilbudet til gravide og fødende er rett og slett blittdårligere.Høyre er tilfreds med at en samlet komité er enig medHøyre når det gjelder de utfordringer som er omtalt i vårtforslag og de løsninger som er foreslått, unntatt på et punktsom jeg vil komme tilbake til.Gravide følges opp i kommunehelsetjenesten. De føderi spesialisthelsetjenesten og har størsteparten av barseltideni kommunehelsetjenesten – og den lokale jordmortjenestenskal derfor ha en sentral rolle i oppfølgingenogså i barseltiden. Dette krever samhandling. Viforventer nå at statsråden følger opp <strong>Stortinget</strong>s vedtakbåde overfor helseforetakene og utdanningsinstitusjonenefor å sikre en trygg og forsvarlig jordmortjeneste.Den norske jordmorforening mfl. har uttrykt sterk be-

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!