PDF - Stortinget

14. juni – Representantforslag fra repr. Hoksrud, Fredriksen, Godskesen og Sortevik om økt trafikksikkerhet,4728 redusert forfall av infrastruktur og bilpark samt beskyttelse av vannkilder og natur gjennom2011redusert bruk av veisalt på norske veierDette er ingen het politisk sak, men en sak som har etstort folkelig engasjement knyttet til trafikkulykker, saltskaderpå vei og kjøretøy og saltskader på natur og påvannkilder – langt mer enn bare salt strødd på glatt vei.Fremskrittspartiet er kjent med prosjektet Salt SMART.Vi mener det er bra at etaten selv ser på dette. Men vi ønskeret bredere perspektiv – vi ønsker innspill fra kompetanseutenfor veietaten selv for å sikre at forestillinger,hypoteser, regnestykker og strategier om saltbruk i vintervedlikeholdav norske veier blir utfordret. Det menerFremskrittspartiet er nødvendig. Fremskrittspartiet registrererogså at bruk av salt på norske veier har økt sterkt ide fire årene dette prosjektet har pågått.Det er flere grunner til at Fremskrittspartiet tar opp densterkt økende bruken av salt på norske veier. Salting eren konsekvens av strategien om bar vei, som medfører atdet brukes kjemisk brøyting i stedet for fysisk brøyting.Fremskrittspartiet mener økningen og omfanget av brukener betenkelig. Vi mener det er nødvendig å tenke smart oghandle smart, men uten salt.Vi ser en helt annen utvikling i våre naboland Sverigeog Finland. Det er to land det er naturlig å sammenligneseg med, som har redusert saltbruken for lengst, og somser ut til å ha lyktes langt bedre enn Norge i arbeidet medå redusere dødsulykker og alvorlige ulykker i trafikken.Fremskrittspartiet mener effekten av veisalting når detgjelder trafikksikkerhet, langt fra er så klar og dokumentertsom det hevdes. Fremskrittspartiet mener dette børetterprøves. Fremskrittspartiet ser at det faktiske er godegrunner for å hevde at salting av vei kan gi glattere vei ogglattere dekk med redusert bremseeffekt.Fremskrittspartiet mener følgeskadene på veien ettersalting av vei er betydelige, både på veidekket og på veifundamentetog i særdeleshet på broer og i tunneler dersaltet tærer på betong og armeringsjern. De siste sompekte på følgeskader på betong, var faktisk HuseiernesLandsforbund i sitt siste medlemsblad, som kom nylig.I andre land er man langt mer tydelige på dette medfølgeskader av salt. I USA slås det fast at følgeskaden er15 ganger kostnadene ved salting.Fremskrittspartiet har merket seg at lederen for SaltSMART-prosjektet mener at saltbruken kan halveres medvettig saltbruk. Det tyder på at dagens bruk er uvettig, i detminste uklok. Det tyder på mulighet for stor reduksjon isaltbruken. Det underbygger etter Fremskrittspartiets meningFremskrittspartiets krav om at en kraftig reduksjoner mulig, og at den bør komme fort. Det underbygger påstandenom at den praksis som har utviklet seg gjennommange år med stort og økende saltbruk, har vært uklok.Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tattopp det forslaget han refererte til.Susanne Bratli (A) [20:15:42]: Diskusjonen om veisaltinger en stadig tilbakevendende diskusjon. Den kommerhver vinter, og vi registrerer at det er svært ulike oppfatningerom hvorvidt salting er riktig, både når det gjeldertrafikksikkerhet og miljø.Det som gir enda større ammunisjon til denne diskusjonennå, er den enorme økningen vi har sett i saltbrukende senere årene. Det gjør at vi uansett må stoppe opp ogstille spørsmål ved om det er riktig og viktig å bruke saltpå veiene.For Arbeiderpartiet er det to spørsmål som må besvares:Gir det bedre trafikksikkerhet å salte? Hvordanpåvirker dette miljøet?Fremskrittspartiet har allerede svarene, har vi registrert.Vi stiller fremdeles spørsmålene.Statens vegvesen, som er vår faglige instans i dennesammenhengen, har så langt ment at salting gir bedre trafikksikkerhet,og at det ikke påvirker miljøet i unødvendiggrad.Ifølge brevet fra samferdselsministeren til komiteen erbruk av salt i dag det eneste reelle alternativet for å oppnågod framkommelighet og trafikksikkerhet på de mest trafikkerteveiene om vinteren, men det er viktig å innrettebruken av salt slik at skadene på miljøet begrenses.Ifølge departementet finnes det ingen gode alternativertil salt for å kunne opprettholde god friksjon gjennomhele vinteren på høytrafikkerte veier.Vi er også kjent med at Statens vegvesen i år vil avsluttedet 4-årige FoU-programmet Salt SMART. Formåletmed dette programmet er å finne ut hvordan man kan reduserebruken av salt samtidig som man opprettholder godframkommelighet og trafikksikkerhet gjennom vinteren.Prosjektet skal allerede ha resultert i økt kompetanseom effekter og konsekvenser ved bruk av salt. Som følgeav dette gjøres det hvert år justeringer av driftskontrakteneog oppfølging av dem. Ifølge Samferdselsdepartementetvil sluttresultatene fra Salt SMART ligge til grunn for Statensvegvesens forslag til strategi for vinterdrift av norskeveier i forslaget til Nasjonal transportplan 2014–2023, ogregjeringen vil presentere dette for Stortinget i stortingsmeldingenom NTP vinteren 2013.Når det gjelder virkningen på trafikksikkerheten vedbruk av salt, er det også delte meninger, men Trafikksikkerhetshåndbokenangir en gjennomsnittlig virkning på 15 pst.reduksjon i antall personskadeulykker ved bruk av salt.Vi fra vår side er godt fornøyd med at Statens vegveseni løpet av året vil få gjennomført en uavhengig og oppdatertgjennomgang av nyere relevant forskning på saltetsvirkning på trafikksikkerheten, og ser fram til resultateneav dette.Det er faglig uenighet om bruk av veisalt og effektenpå trafikksikkerhet og miljø. Vi hadde en høring om representantforslagethvor dette ble veldig tydelig. Arbeiderpartietmener det haster med å få på plass en ny strategi forvintervedlikehold basert på ny kunnskap og forskning påeffekter både på trafikksikkerhet og miljø, og derfor bervi i merknadene om at dette arbeidet forseres. Vi trengerikke vente til rulleringen av Nasjonal transportplan. Detbør være mulig å få det til raskere.Det bekymrer oss også at det i komiteens høring om representantforslagetkom fram påstander om at entreprenørersalter mer enn det som ligger i kontraktene, fordi detteer billigere enn mekanisk fjerning av snø og is. Derforforutsetter vi at Statens vegvesen har kontrollrutiner somavdekker og retter opp i slike forhold. Det er helt uhold-