PDF - Stortinget

4742 14. juni – 1) Samarbeidet i NATO i 2010 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs2011parlamentariske forsamling for 2010NATO-samarbeidet er basert på konsensus. Dette har inoen tilfeller hvor landene ikke har kommet til enighet omå sette i verk militære aksjoner, ført til etablering av såkaltekoalisjoner av villige. Det er situasjoner hvor dette vil værenødvendig, men vi skal være oppmerksomme på at slikekoalisjoner vil kunne svekke den politiske alliansen som erselve limet i samarbeidet, om det foregår utenfor NATOsamarbeidetsformelle ramme og beslutningsorganer.Meldingen om samarbeidet i NATO i 2010 viser storaktivitet på mange fronter og med ISAF-operasjonene iAfghanistan som den største operative utfordringen. Vedtaketom å starte overføringen av ansvaret for sikkerhetentil afghanske myndigheter i 2011 innleder en ny fase foralliansens innsats i landet.Etter anmodning fra FN bidrar NATO gjennom operasjonenOcean Shield positivt i kampen mot piratvirksomhetenutenfor Afrikas Horn.NATOs engasjement i Kosovo skal etter planen gradvisreduseres etter hvert som de lokale myndigheter blir istand til å ivareta sikkerheten i området.Arbeidet for å implementere FN-resolusjon 1325 omkvinner, fred og sikkerhet i NATO fortsetter. Det er gledeligat regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplanfor å ivareta behov og rettigheter for kvinner i konfliktområder.Det er et viktig område som ikke må glemmes ikampens hete.Den teknologiske utvikling gjør våre moderne samfunnsårbare mot angrep på tekniske installasjoner. Vern motdataangrep eller såkalt cyberforsvar blir derfor et stadigviktigere satsingsområde. Kunnskap og evne til å håndteretrusler både mot militære anlegg og grunnleggendesivile innretninger vil være avgjørende. NATO-toppmøteti Lisboa viet derfor dette temaet betydelig oppmerksomhet.Det legges opp til behandling av en oppdatertdataforsvarspolitikk i løpet av 2011.NATOs partnerskapspolitikk er en viktig del av alliansensvirksomhet. Den bygger på to grunnpilarer: enpraktisk del der NATO tilbyr diverse former for bistandog opplæring med sikte på forsvarsreform, økt trygghetfor det sivile samfunn og samarbeid med NATO-styrker,og en mer politisk del som omhandler politisk dialogog støtte til reformprosesser. I året som gikk, omfattetdenne virksomheten bl.a. Russland, landene på Balkan,Middelhavslandene, Ukraina og Georgia.Arbeidet med å reformere NATOs organisasjon fortsetter.Et viktig mål er å få på plass en ny kommandostrukturmed færre hovedkvarter og underorganer samt enreduksjon i antall stillinger, fra 13 000 til 9 000. En effektivkomitéstruktur og gode interne arbeidsprosesser er ennødvendig del av denne omleggingen.Som resten av verden har også medlemslandene iNATO blitt hardt rammet av finanskrisen, noe som førertil press på de nasjonale forsvarsbudsjetter og krever ettettere samarbeid mellom allierte ved utvikling og kjøp avmilitære kapasiteter.La meg så av hensyn til de mange som måtte lese referatetfra debatten og savne noen ord om operasjonen iLibya, bare understreke at årsaken til at det ikke er omtalti Innst. 413 S eller i mitt innlegg, er at denne innstillingenomhandler rapporten fra 2010, altså før Libya-operasjonenble iverksatt.Jan Arild Ellingsen (FrP) [22:07:44]: Det er to viktigesaker som debatteres. Ikke minst forholdet til NATOer av avgjørende karakter for Norge som nasjon.For to dager siden kom jeg tilbake etter et besøk iAfghanistan. Jeg hadde gleden av å møte mange representanterfor NATO-land, som er der nede som en del avISAF-styrken, og andre land som er der gjennom PfP-avtalen.Det som er gjennomgående, og som er særdeles positivt,er ønsket om å gjøre en bedring og å ta en risiko iantakeligvis verdens mest usikre nasjon p.t. Det synes jeger en honnør man skal ta med seg når vi diskuterer dissetingene, at NATO-landene er villig til å ta belastningeneog ikke minst kostnadene ved å gjøre slike tøffe oppdragog å satse på den måten man faktisk gjør.Så tror jeg man rett og slett må erkjenne at dette ikkehadde virket, hadde ikke USA tatt en lederrolle. Det kangodt hende at andre land mener at man gjør det som forventes.Men etter mitt skjønn er det hevet over enhver tvilat NATO og NATOs ressurser ikke ville ha vært i nærhetenav det samme hvis ikke USA hadde gått foran ogtatt de største belastningene. Vi er godt fornøyd med detvi gjør. Vi satser på mange ting og har et forsvar som eri utvikling. Vi har en åpen og langt på vei velfungerendesikkerhetsdebatt hjemme. Det synes jeg er bra.Samtidig registrerer jeg at forsvarsminister Gates ikkeer like imponert over resten av NATO-landene. Det trorjeg vi skal ta med oss som et alvorlig varsko i tiden framover.Jeg vil ikke bli overrasket hvis flere land også innenforNATO kommer til å lage nye avtaler – bilaterale ellermultilaterale, som vi ser at Frankrike og England har gjortpå hangarskipssiden – rett og slett, som saksordføreren varinne på, fordi økonomien er så tøff at det blir vanskelig forsmå og mellomstore nasjoner å prioritere forsvaret framforandre ting. Politikk handler om å velge. Det handler omprioritering. Jeg tror at enkelte vil måtte erkjenne at manikke har råd til alt, og man må finne nye samarbeidsformer.Utfordringen da vil være å sørge for at man gjør desmarte tingene, og at man finner gode partnere, som mankan stole på, og at man har en felles kultur, en felles definisjonav hva man skal oppnå. Hvis ikke kommer dettetil å kunne bli vanskelig for dem. I så måte er Norge i ensærstilling, som har en økonomi som gjør at vi kan gjøredet vi har politisk lyst til, og politiske ambisjoner om.Så kunne jeg tenke meg å si noe om den andre saken,som handler om NATOs parlamentarikerforsamling. Deter et organ der Stortinget har en delegasjon som markererseg bra, og som gjør en god jobb. Men det hadde værtfristende å spørre utenriksministeren om i hvor stor gradNATOs parlamentarikerforsamling spiller en rolle. Er detsidestilt med det Vestunionen får til? Sidestilles det medandre som produserer rapporter, kommer med uttalelser,som lagres på egnet sted, og dermed er glemt? Hvis det ertilfellet, synes jeg det er skuffende. Jeg håper jo selvfølgeligat det ikke er slik det er, fordi NATOs parlamentarikerforsamlinger et sted hvor folk som har et ønske om åta et ansvar for sine respektive nasjoner og for solidarite-