PDF - Stortinget

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4673av sin egen helse. Skal vi få til det, kan vi ikke fokuserebare på helsevesenet. Det må være fokus på kosthold, fysiskinaktivitet, røyking, alkohol og rusmiddelbruk. Andrefaktorer som påvirker helseforskjellene, er frafall i skolen,utdanningsnivå, inntekt, sosiale nettverk, tilknytningtil arbeidslivet og dårlig arbeidsmiljø. Det betyr at vi måta i bruk alle sektorer.Når representanten Wiborg påstår at pålegg og økteskatter ikke virker, er det helt feil. Røykeloven og skattleggingenav tobakken viser jo en reduksjon av røykere,spesielt blant de yngre.Samhandlingsreformen legger opp til at kommuneneskal få et større ansvar både for forebygging og for oppgaversom spesialisthelsetjenesten gjør i dag. Derfor er detpositivt når vi ser i en undersøkelse gjennomført av bladetKommunal Rapport at åtte av ti ordførere sier de erpositive til reformen.Interessen for reformen kommer også tydelig fram nårvi ser at det var 301 søknader på årets samhandlingsmidler.Rundt omkring i hele Norges land er det i gang gode samhandlingstiltak.Det er åpnet flere lokalmedisinske sentre,og flere er under planlegging. Derfor er jeg litt overrasketover hvor bekymret opposisjonen er når vi ser alle degode prosjektene som er i gang.Da vi behandlet samhandlingsmeldingen, var opposisjonender og sa at den kommer altfor sent, og det er altforlite igjen av innholdet. Nå behandler vi loven og planen,og tonen her i dag er at det er altfor mye, og det skjeraltfor fort. Derfor er det godt at vi har den positive holdningentil reformen ute i kommunene. Det vil bidra til atvi lykkes med den.Representanten Høie sa at han ønsket seg en nedenfraog-opp-reform.Da kan jeg fortelle ham at det er nettoppdet denne reformen er. Lokalmedisinske sentre, sykestuerm.m. er ikke noe tidligere helseminister Hanssen fant opp.Dette er ideer og tiltak som de kommunale arbeiderne ogde lokale helseforetakene har drevet fram. Jeg anbefalervirkelig å ta en tur rundt i landet og se all den positivesamhandlingen som finnes der ute.Kommunene får med den nye loven et sørge-for-ansvarfor helsetjenestene de har ansvar for, på lik linje med helseforetakene.For å lykkes med reformen er det viktig atspesialisthelsetjenesten og kommunene jobber godt sammen,og at det utarbeides forpliktende avtaler dem imellom.Helseforetakene har ansvar både for å bidra medkompetanse, men også med midler inn i de lokalmedisinskesentrene. Kommunene har en stor grad av frihet i hvordande vil organisere helsetjenestene, men det stilles ogsåstore krav til kvaliteten.Jeg er glad for at departementet har tatt inn psykiskhelse tydelig i lovteksten for å understreke at psykiskhelse og omsorgstjeneste inngår i kommunenes sørge-foransvar.Vi har hatt en opptrappingsplan, og det har værtfokusert mye på psykisk helse, men fortsatt ser vi at detkan bli nedprioritert i forhold til somatisk helse. Derfor erjeg glad for at avtalene mellom helseforetakene og kommuneneogså er tydelige på samarbeidet om hvordan detpsykiske helseområdet skal komme tydelig fram.Jeg er glad for at vi endelig er der at brukere medstort behov nå skal få rett til en brukerstyrt personlig assistent.Anmodningsvedtaket om at regjeringen raskt skalkomme til Stortinget med et rettighetsforslag, er sværtpositivt, og det er en milepæl. Det er viktig at vi får engod gjennomgang av kostnadsvurderingene for kommunen,og ikke minst at den gjennomgangen tar med segde positive samfunnsøkonomiske konsekvensene av enrettighetsfesting.Jon Georg Dale (FrP) [13:19:26]: Opposisjonen harhevda hardnakka i heile dag at denne reforma er bygdovanfrå og ned og ikkje nedanfrå og opp. Det er mangegode grunnar for å hevde det.Hovudutfordringa i denne reforma, som i alle andre reformer,er at ein først og fremst har systemfokus. Kommunanemå handterast slik og slik og systema må fungereslik og slik, og så gløymer ein pasientane oppi det heile.Det er den største utfordringa i denne reforma.Ein vedtek no at fram til 2016 skal helseføretaka sinerammer verte reduserte med 5 mrd. kr, trass i at behovetfor vekst innafor helseføretaka har vore formidabeldei siste 10–15 åra. No skal ein altså snu på flisa og begynneå kutte rammene til helseføretaka, utan at ein harbrukt ei einaste krone på å byggje opp den kompetansensom trengst rundt om i alle landets 430 kommunar. Detgir dårlegare pasienttilbod. Derfor er desse forslaga somregjeringspartia i dag stemmer for, langt frå tilstrekkelegefor å lage ei reform for framtida.Eg snakka seinast førre helg med ein kommuneoverlegesom var heilt overbevist om at kommunane fekk4,2 mrd. kr meir i 2012 for å starte med Samhandlingsreforma.Det viser litt av utfordringa når dei ansvarlegei kommunane faktisk ikkje har betre oversikt over kvadenne reforma fører med seg. Det er ikkje rart at dei slit ikommunane med å forstå det, når stortingsfleirtalet ikkjeforstår kva dette vil gi av utfordringar for kommunane.Kompetanse vert bygd nedanfrå. Når ein reduserer rammenetil helseføretaka utan å ha bygd opp kompetansen,er det omtrent som å sjå sjukepleiaren som i dag jobbarpå sjukehuset, gå frå ein 98 pst. stillingsbrøk til 97 pst., til96 pst. osb. Det skal trappast ned trass i at 280 000 pasientarframleis ventar på behandling. Så skal ein byggje detopp i kommunane i etterkant av kutta i helseføretaka, mendå vert kommunehelsetenesta på etterskot heile vegen.Dette ansvaret og denne utfordringa burde regjeringa sjå.Det er ikkje rom for prosessar knytte til omstilling. Deter ikkje tid og det er ikkje økonomiske incentiv som demmeropp for den utfordringa kommunane får. Kommunanekjem til å overleve det. Dei som vert hardast ramma, er deisom får redusert helsetilbod. Viss ein skal endre og innførekommunal medfinansiering, burde ein begynt der Framstegspartiethar sagt, gjennom å tilføre omstillingsmidlarbåde i helseføretaka og i kommunane, slik at kommunanegradvis kan byggje opp den kompetansen dei har behovfor. Då må fleire kommunar samarbeide, fordi kommunestrukturener uhensiktsmessig. Det er det eine. Det andreer at berre då vil pasientane sleppe ulempa med å verteflytta frå spesialisthelsetenesta til primærhelsetenesta.Vidare seier regjeringspartia seg i dag fornøgde med