10.07.2015 Views

PDF - Stortinget

PDF - Stortinget

PDF - Stortinget

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4665ninger underveis. For Norge er variert, og det trengs variasjon– skreddersøm ut fra lokale forhold og behov – menalle skal sikres et kvalitativt godt tilbud.Eksempelvis kan et detaljert lovverk med klare grensedragningermellom spesialisthelsetjenesten og kommunensansvarsområde virke hemmende på å finne gode samhandlingsløsninger.En samlet komité sier at det vil værenoen overlappinger og gråsoner, og understreker viktighetenav at disse avklares gjennom å finne hensiktsmessigeløsninger som tar hensyn til forutsetninger og behov.Nettopp derfor er det åpnet for at departementet i forskriftkan gi nærmere bestemmelser om hva som er helse- ogomsorgstjenester etter loven, og likeledes gi forskrift etterspesialisthelsetjenesteloven om hva som skal anses for åvære spesialisthelsetjenester – hvis det viser seg å værebehov for en slik mer detaljert beskrivelse og avklaring.I dag kommer <strong>Stortinget</strong> til å slå fast at brukerstyrt personligassistanse skal rettighetsfestes for brukere med stortbehov. Riktignok ber vi regjeringa utrede videre de økonomiskeog administrative konsekvenser. For alle er tjentmed å ha flest mulig fakta på bordet, og at vi kvalitetssikrerinnretningen. Men vi understreker at regjeringa raskt skalkomme tilbake til <strong>Stortinget</strong> med et slikt forslag.Rettigheten skal etableres innenfor de økonomiskerammer som gjelder i dag, og innebærer at disse brukernesjøl kan velge om de ønsker tildelt bistand utført somBPA eller som ordinære tjenester.Samhandlingsreformen har stor oppslutning. Nå gjelderdet å komme i gang. Om vi ikke vet hundre prosenthvordan alt vil gå, er det viktig at vi kommer i gang, ogat alle er med – vi sier det gjerne slik – og det fra start.Vi trenger ikke å gå veien om piloter over hele landet. Vihar piloter allerede, og kommunene er utålmodige etter åfå greie på de statlige betingelsene som vi nå vedtar i dag.Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:21:03]: Samhandlinger den røde tråden i sakene vi skal behandle i dag, og detbetyr at dette burde være en god dag for folk flest.Vi skal snu utviklingen fra å reparere folk til i størregrad å forebygge. Vi ønsker at hjelpen skal gis på riktignivå, og vi ønsker at nivåene skal samhandle. Om vi lykkes,vil vi få et bedre og sammenhengende helsevesen, etfriskere samfunn og bedre utnyttelse av ressursene.Det er et samlet storting bak disse hovedtankene. Veiendit er vi imidlertid ikke like enige om.Det er en samlet komité som står bak en rekke merknadertil loven, men samtidig er det ingen tvil om at innstillingenogså flere steder inneholder ett syn fra regjeringspartieneog et annet syn fra en samlet opposisjon.De siste seks ukene har jeg vært tettere på det norskehelsevesen enn jeg kunne ønske meg. Jeg har sett et helsevesenfjernt fra det som helseministeren snakker om. Jegvil derfor på det sterkeste benytte anledningen til å anbefalehelseministeren når hun «følger utviklingen nøye», athun følger den nøye der ute hvor det skjer, og ikke fra sittkontor.Jeg har sett et helsevesen med fantastiske ansatte somgjør det beste ut av situasjonen, ansatte som er vennlige ogmedfølende, men som hele tiden må si: Det vet jeg ikke,det kan jeg ikke svare på, beklager at du må vente så mye,beklager at vi glemte deg.Jeg har møtt et helsevesen som står langt fra å samhandle,og det er slett ikke vanskelig å se at vi brukerhelsekronene på en lite effektiv måte.Min datter hadde i løpet av 14 dager og tre legebesøkkun fått utdelt smertestillende. Da man endelig oppfattethvor alvorlig hennes tilstand faktisk var, ble hun umiddelbartinnlagt. Hun ringte meg, og gråtende fortalte hun athun var innlagt på Ahus. Jeg ble litt overrasket over dennevoldsomme reaksjonen hennes og prøvde å forklare at detvar flott at det endelig skjedde noe, at hun var i gode hender,og at de nå ville finne ut hva som var galt. Gråtendeforteller hun meg at det jo er 270 000 syke mennesker iNorge som venter på å komme inn på sykehus, og når delegger inn meg, må jo det bety at jeg er fryktelig syk. Trordu det betyr at jeg skal dø? spør hun.Jeg har aldri tenkt på at lange ventetider kan virke såskremmende på folk som ikke er vant med å være syke.Dette, sammen med flere andre ting vi har opplevd disseseks ukene, har gitt meg nye perspektiver på vårt helsevesen.Min datters sykdom har også vist meg at det ikke eralt som kan forebygges. Hennes sykdom er ikke forårsaketav noe hun har gjort eller ikke gjort. Dette må vi aldriglemme.Når vi nå skal vedta en ny lov om folkehelse, hvor lovensintensjon er å styrke folkehelsen og utjevne sosialeforskjeller i helse og levekår, må vi aldri glemme at detfinnes mye som kan skje i folks liv som er utenfor vår ogderes rekkevidde, og som verken handler om dårlige valgeller dårlige levekår. Spesialisthelsetjenesten kan vi aldribygge ned.Folkehelseloven vil nå pålegge kommunene å tenkehelse i alt de gjør og foretar seg. Dette er sider jeg har værtspesielt opptatt av. Helse handler nemlig ikke bare om hvaman putter i seg. Trivsel og mulighet for å skape seg sineegne gode liv er helt avgjørende for å ha god helse. Dahandler det om å gi folk mulighet til å ta sine egne godevalg, fordi de har kunnskapen de trenger, og fordi samfunnetgir dem denne muligheten. Vi kan aldri vedta godhelse. Folk må ønske det og forstå det. Dette tror Fremskrittspartietpå i mye større grad enn det å tvinge folk viahøye avgifter og forbud.Fremskrittspartiet er også opptatt av å ta fokuset vekkfra begrepet «å utjevne forskjellene» når det gjelder hvormye penger den enkelte har å rutte med. Den rød-grønneregjeringen har vært opptatt av dette i seks år, uten ålykkes. Flere statistikker viser dette.Å endre forskjeller betyr nødvendigvis ikke at de somhar aller minst, får det bedre. Dersom du lever i en økonomisksituasjon som gjør at hver dag er en kamp for åoverleve, hjelper det deg overhodet ingen ting om naboensbankbok f.eks. halveres fra 20 mill. kr til 10 mill. kr. Deteneste som hjelper, er at du selv får mer å rutte med, slikat du selv igjen får sove om natten og kan gjøre fornuftigevalg framfor å ta billige og dårlige valg som du vet ikkeer godt for din helse.Samtidig er det viktig å gi barn gode oppvekstvilkår.Å gi barnehageansatte og lærere kunnskap om å avdekke

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!