PDF - Stortinget

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4659ler er, og må være, begrenset av en del sentrale prinsipperom hva som er politikkens legitime domene. Dissemedlemmer mener det er viktig å presisere at individersrett til å ta frie valg og plikt og rett til å kunne ta ansvarfor eget liv, gjør at folkehelsemessig gevinst ikkealene og i seg selv kan legitimere et politisk tiltak.»Spørsmålet mitt er: Kva er det Kristeleg Folkeparti tenkjerpå? Eg må spørja når det gjeld alkoholpolitikken: Erdet slik at «folkehelsemessig gevinst ikke alene og i segselv kan legitimere et politisk tiltak» når det gjeld alkoholpolitikkog den linja regjeringspartia står for i den saka,f.eks.?Laila Dåvøy (KrF) [11:37:31]: Jeg tror det er veldigviktig med lovreguleringer, og i en del tilfeller innenforalkohollovgivningen er representanten godt kjent med hvaKristelig Folkeparti mener. I seg selv kan ikke alle politiskevedtak legitimere folkehelsetiltak. Så er det slik atselv om vi beslutter en lov, er det ikke sikkert at dette blirfulgt opp på en god nok måte der ute. Dermed er poenget ifolkehelsearbeidet at det er heller ikke bare helsesektorensom gjennom denne loven kan vedta folkehelse. Vi trengerat både samferdselssektoren og miljøsektoren engasjererseg på ulike måter. Det sies at det bare er 10 pst. somkan reguleres av folkehelsearbeidet gjennom helselovene.Det betyr at vi kan faktisk ikke bare gjennom helselovenefå nok folkehelsearbeid. Det må skje over hele linjen.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Borghild Tenden (V) [11:38:50]: Samhandlingsreformener et viktig grep med styrking av kommunehelsetjenesten,og det er bra at det er bred enighet om hovedinnholdet.Jeg vil imidlertid starte med å si litt om Nasjonalhelse- og omsorgsplan.Det er ingen hemmelighet at vi i Venstre er lite fornøydmed denne planen. Den er vag når det gjelder sykehustilbudet.Den inneholder fortsatt kommunal medfinansiering,og den svikter når det gjelder kommunereform.Venstre mener dette fører til at reformen blir gjennomførtovenfra og ikke nedenfra, som flere har vært inne på.Jeg tar det siste først: Reformen plasserer en rekke omfattendearbeidsoppgaver på kommunene. Skal kommuneneklare å ta ansvaret for omsorgen til sine innbyggere,må mange kommuner bli større og sterkere.Venstre har vanskelig for å tro at 431 kommuner ersvaret på utfordringen om bedre kvalitet i fremtidens omsorgstilbud.Venstre frykter at reformen blir mislykket dersomsmå kommuner med liten kompetanse blir pålagt oppgaverde ikke er i stand til å overta. Da kan vi risikere at vifår et dårligere helsetilbud enn i dag. Derfor har Venstrefremmet forslag, som snart er omdelt i salen, håper jeg,om at regjeringen legger fram en plan med sikte på å redusereantallet kommuner i Norge for å sette kommunenei stand til å kunne møte de økte oppgavene som følge avSamhandlingsreformen.Når det gjelder nasjonal helse- og omsorgslov, mener videt er behov for en nasjonal sykehusplan som definerer hvaet sykehus må inneholde, og som omhandler prioriteringeri helse- og omsorgstjenestene. Venstre ønsker i likhet medde andre opposisjonspartiene en mer operativ plan, somStortinget kan være med på å påvirke. Venstre er ikke imoten omstillingsprosess i sykehusstrukturen, men vektleggeråpenhet, ærlighet og politisk styring. Vi reagerer på at regjeringensier at dagens desentraliserte sykehustilbud skalopprettholdes, samtidig som de lokalt tømmes for viktigefunksjoner. Venstre mener derfor regjeringen med jevnemellomrom bør komme med en stortingsmelding som tydeliggjørregjeringens politikk for omstillingsprosesser ihelseforetakene.Når det gjelder kommunal medfinansiering, menerVenstre at det er store uklarheter. Den er detaljert noknår det gjelder medfinansiering ved innleggelser og øyeblikkelighjelp, men uklar drifts- og investeringsmessig.I et svar på et skriftlig spørsmål fra undertegnede svartestatsråden i mars:«Kommunene vil få tilført friske midler gjennomden generelle veksten i frie inntekter, spesifikke oppgaveoverføringerfra spesialisthelsetjenesten i tilleggtil midlene knyttet til de finansielle virkemidlene ireformen.»Dette er verken tydelig eller betryggende for de kommunenesom nå forbereder seg på å ta mer ansvar for helseogomsorgsbehovet for sine innbyggere.Venstre mener effekt av reformen avhenger av finansieringen.For 2012 får kommunene et beløp som skal gå tilå dekke økte kostnader med overtakelse av utskrivningsklarepasienter. Men det stimuleres ikke til oppbyggingav kommunale tilbud som kan erstatte opphold i sykehus.Da blir faren stor for at pasientene blir værende i spesialisthelsetjenesten.Eneste forskjell er da at helseforetaketfakturerer kommunene i stedet for staten.Det er først og fremst usikkerhet knyttet til Samhandlingsreformensom bekymrer Venstre, og det gjelder ogsåtid og omfang. Jeg tror vi også må begynne å se reformenfra kommunenes ståsted. For å illustrere poengetmitt vil jeg trekke fram et sitat fra rådmannen i min egenkommune, Bærum, som sier:«Jeg er bekymret. Det meste er fortsatt uklart. Deteneste som er sikkert er at dette vil koste skjorta.»For det er slik at den konkrete finansieringen til kommuneneikke blir endelig vedtatt før statsbudsjettet for2012 blir vedtatt i denne sal i begynnelsen av desember.Det gir Oslo kommune knapt én måned fra vedtaket i Stortingeter gjennomført. Én måned er, for å si det forsiktig,svært kort tid. Bedre blir det ikke av at det er svært uklarthvilket omfang de nye oppgavene som blir gitt til kommunene,vil få, og det er vanskelig å se omfanget av de ulikebehandlingsformene norske kommuner nå skal sette seg istand til å tilby. Jeg vet det er svært vanskelig for norskekommuner også i dag å begynne å forberede seg, nettoppfordi usikkerheten er stor rundt det faktiske omfanget avreformen.Regjeringen har foreslått at kommunene får betalingsansvarfor utskrivningsklare pasienter fra første dag. Deter vel og bra, men problemet er at grunnlaget for antallpasienter som staten kompenserer for, er preget avstor usikkerhet. For å bruke Oslo kommune som eksem-