PDF - Stortinget

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4653skrifter som enten skal lages eller endres før iverksettelsenav disse lovene i 2012.Mitt spørsmål er egentlig om representanten Hansenmener at Stortingets deltakelse kan ivaretas når så mye skalendres, og når dette må være på plass antakeligvis lengefør statsbudsjettet kommer neste gang.Geir-Ketil Hansen (SV) [10:52:47]: Jeg mener det blirlagt til rette for at det kan ivaretas på en god måte. Vi fårrapporter om oppfølgingen av folkehelseloven i 2012. Jeghåper vi får det i forbindelse med kommuneproposisjoneni 2012 og i forbindelse med statsbudsjettet for 2013. Deter en lov som vil bidra til en omfattende oppfølging påtvers av sektorer, på tvers av departementer. Jeg er gansketrygg på at Stortinget får anledning til å følge dette opppå en god måte. Det tror jeg også vil være nødvendig.Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Bent Høie (H) [10:53:41] (komiteens leder): De sakenevi har til behandling i dag, er en videre oppfølgingav den stortingsmeldingen som Stortinget behandlet i fjorvår.Jeg vil først benytte anledningen til å takke saksordførernefor sakene for en utmerket jobb og for et godtsamarbeid i komiteen, som har gjort det mulig, innenforen krevende tidsramme, å få gjennom så store saker sominnebærer såpass store endringer ikke minst av lovverket.Det en ser ut fra de innstillingene som ligger på bordeti dag, er at den enigheten som Fremskrittspartiet, KristeligFolkeparti, Venstre og Høyre etablerte i forbindelse medbehandlingen av stortingsmeldingen om Samhandlingsreformeni fjor vår, er videreført i de sakene som også erknyttet til de lovendringene som disse fire partiene stårsammen om.Det er også verdt å minne om at det var et ønske fradisse partiene i fjor vår at en skulle få til en forhandlingmed regjeringspartiene om en så pass stor helsereform somdette i utgangspunktet var tenkt som, der en kunne sikreNorge et bredere politisk grunnlag for den reformen enndet en nå ser. Jeg konstaterte i fjor vår at regjeringspartieneikke ønsket forhandlinger, og vi kan også konstatereat gjennom behandlingen av disse tre store sakene har detikke vært noen tilnærminger fra regjeringspartiene knyttettil å få et bredt forlik i disse sakene. Men vi ser i hvert fallat den enigheten som er etablert i opposisjonen, fortsattstår ved lag. Det betyr allikevel at her har vi en helsereformder et regjeringsskifte i 2013 også kan få betydningfor innholdet i reformen.Det er et paradoks at vi har en regjering som ber helsetjenestenom å samhandle, få samhandling i helsetjenesten,men som ikke er i stand til selv å samhandle omhelsetjenesten.I de tre store sakene vi har til behandling i dag, vil ense at det er tre vesentlige hovedforskjeller i tilnærmingentil denne reformen. Opposisjonen og regjeringspartiene eralle enige om at dette er en riktig retning å gå for dennorske helsetjenesten, men virkemidlene er en uenige om.For det første handler det om måten en tenker reformpå. En ser at flertallet legger opp til en ovenfra-og-nedreform,der en trer en mal utover hele landet for en reformsom skal gjennomføres i rekordfart, mens opposisjonener mer opptatt av at dette kunne blitt en nedenfra-og-oppreform,der en lot tjenesten utvikle seg lokalt og ikke minstgjennom ulike typer forsøk. Det å prøve ut ulike modelleri ulike deler av landet mener vi ville vært mye klokereenn å gjennomføre en modell for alle på så kort tid.Dette har vi også bred erfaring med fra andre reformer,ikke minst innenfor helsevesenet, der en ser at gjennomføringenf.eks. av fastlegereformen gikk veldig bra nettoppfordi en valgte en annen type tilnærming, mens en i andrereformer, som i Nav-reformen, har valgt denne tilnæringenog har sett resultatene av det.Den tredje hovedforskjellen er også knyttet opp motfinansieringsmodell, der en ser at flertallet gjennomgåendeer veldig opptatt av at dette skal være et nullsumspillder en overfører penger fra spesialhelsetjenesten til kommunehelsetjenestenog mener at det skal være veien ågå for å bygge opp denne reformen, ikke minst gjennomkompliserte og byråkratiserende finansieringsmodeller.I de tre store sakene, ny nasjonal helse- og omsorgsplan,kommunal helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselovskal jeg kort redegjøre for hva som er Høyres hovedalternativer.Det vil også være alternativer som vi stårsammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre om.Nasjonal helse- og omsorgsplan burde etter vår oppfatningogså ha vært en nasjonal, operativ sykehusplan, sominneholdt en beskrivelse av hva som skal være minimumstilbudeti de ulike typene sykehus, og ikke bare en beskrivelseav hva som skal være et minimumstilbud i et lokalsykehus.Det ville flyttet mye av diskusjonen om det vi serveldig mange er opptatt av, nemlig hvordan sykehusstruktureni Norge skal se ut: bort fra foretak og inn i folkevalgteorgan, inn i Stortinget, der ansvaret hører hjemme.I siste fase i behandlingen av Nasjonal helse- og omsorgsplanfikk en en diskusjon der regjeringspartiene gikkinn og foretok en endring knyttet til anestesi. Det viserhelt åpenbart at den definisjonen av innhold i lokalsykehusregjeringen har kommet fram til, ikke er basert på engod prosess der faglige anbefalinger ender opp med politiskeavveininger, men der en i sene nattetimer, som vi harfått illustrert tydelig på tv, sitter og flikker fram og tilbakei politiske beslutningsprosesser for å ivareta politiske målknyttet opp mot en erklæring som alle ser spriker totalt.Det er en feil prosess knyttet til hvordan livsviktigefunksjoner opp mot sykehusinnhold skal etableres. Herburde en hatt en nasjonal helseplan som bygde på godefaglige råd, gode lokale prosesser og så en politisk avveiningtil slutt i Stortinget. Nå legger regjeringen opp tilat også dette skal forankres i forskrifter. Det er en gjennomgangstonei dette lovverket at mange viktige beslutningernå flyttes fra Stortinget og inn i forskriftsprosesser.Opposisjonen viser til at samhandling ikke bare handlerom å samhandle om tjenester, men også til at det erstore utfordringer knyttet til mangel på tjenester. Spesieltforeslår en i forbindelse med Nasjonal helse- og omsorgs-