PDF - Stortinget

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4677blir ikke ivaretatt av regjeringen. Fremskrittspartiet menerdet er behov for mye mer fysisk aktivitet i skolen. Dette ernødvendig dersom de politiske målsettingene om en bedrefolkehelse skal nås. Økt fysisk aktivitet kan gi langvarigeresultater, sett i et folkehelseperspektiv. Undersøkelserviser også at fysisk aktive barn og ungdommer blir meraktive som voksne. Elever som har mest fysisk aktiviteti skoletiden, har de mest positive holdningene til fysiskaktivitet.Vi vet også at fysisk aktivitet påvirker læring positivt.Derfor mener vi at det må vektlegges mer enn i dagensskole.Fremskrittspartiet mener at innsatsen i planen ikke ståri stil med det regjeringen ønsker. På nyåret får Stortingettil behandling Meld. St. 22 for 2010–2011 Motivasjon– Mestring – Muligheter. Denne vil gi muligheterfor å ivareta fysisk aktivitet i skolen. Fremskrittspartietvil komme med tiltak i forbindelse med meldingen, og viforventer at flertallet vil komme med konkrete tiltak for ålegge til rette for mer fysisk aktivitet, ved at en tar et nasjonaltløft innenfor skolen for å fremme folkehelsen, slikat intensjonene i planen blir oppfylt.Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:48:18]: Samhandlingsreformener en reform som kan betegnes som en omveltningav helsetilbudet i Norge. Den aller største endringengår på hvordan helsetilbudet skal organiseres, dermer ansvar og flere oppgaver flyttes fra de regionalehelseforetakene ned til kommunene.Jeg er enig i prinsippet i Samhandlingsreformen, mendet er en rekke spørsmål som fremdeles står ubesvart.For å løse de nye oppgavene i Samhandlingsreformen måkommunene bygge opp både fasiliteter og kompetanse, ogdette vil medføre store utgifter. Allerede i dag må mangekommuner la økonomiske hensyn veie tyngre enn kvalitetog faglig standard på tjenestene, på grunn av pressetkommuneøkonomi.Blant annet vil Samhandlingsreformen forplikte kommunenetil å sørge for tilbud om døgnopphold for helseogomsorgstjenester til pasienter og brukere med behovfor øyeblikkelig hjelp. Dette vil gi store kostnader forkommunene, og det er derfor viktig – som flere har værtinne på – at denne ordningen fullfinansieres. I tilleggmå det dokumenteres at kommunene har nødvendig fagkompetanseog kapasitet til å håndtere øyeblikkelig hjelp,døgnopphold, på en god måte.Samhandlingsreformen legger også opp til profesjonsnøytralitet.Jeg er skeptisk til en slik tilnærming. I verstefall kan lovforslaget, på grunn av sin profesjonsnøytraleform, føre til at kommuner ansetter personell uten nødvendigfagkompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Derforer det viktig å videreføre et lovkrav om visse nøkkelprofesjoner,i tillegg til fastlegene, innenfor den kommunalehelse- og omsorgstjenesten.Det er trist å se at rettighetsfestingen av brukerstyrt personligassistanse nok en gang blir trenert av regjeringen.Denne gangen begrunnes det med en rapport fra Helse- ogomsorgsdepartementet om kostnadsberegninger for kommunene.Rapporten er laget av et utvalg der alle medlemmenehar interesse av å drive kostnadsberegningene opp.I rapporten er det ensidig sett på kommunenes kostnader,og ikke på samfunnsgevinsten.I Sverige delfinansierer staten kostnadene ved BPA påen slik måte at kommunene har interesse av at flest muligmed assistansebehov søker denne ordningen. Det villetrolig vært en god løsning i Norge også.Til slutt er det betimelig å stille følgende spørsmål:Hvor mange kommuner er egentlig helt klare når reformentrer i kraft om under et halvt år? Hva skjer med dekommunene som henger etter? Det er viktig nok en gangå påpeke at dette er en reform som innebærer endringer ialle kommuner i hele landet – små og store. En slik reformmå implementeres i et tempo som passer. Mange kommunerføler at dette blir dratt nedover hodet på dem nå, ogdet tjener verken kommunene, pasientene eller reformensom sådan.Tove Karoline Knutsen (A) [13:51:38]: Denne regjeringahar gjort et betydelig arbeid for å understøtte innføringog bruk av IKT i helse- og omsorgstjenestene. Deter bra, for aktørene i helsevesenet har så langt ikke snakketgodt nok sammen gjennom de IKT-systemene man hartil rådighet. Delvis skyldes dette at lovverket ikke er godtnok for slik kommunikasjon, delvis at systemene ikke ersamsnakkende.Regjeringas IKT-strategi skal understøtte bedre samordningog samhandling gjennom bruk av IKT i helsesektoren.Norsk Helsenett skal gi aktørene i sektoren etredskap for trygg, felles kommunikasjon, og Nasjonal Helseportalskal ha oppstart i sommer. Andre viktige IKT-satsingerer også underveis, som e-resepter, nasjonal kjernejournal,flere databaserte helseregistre og større bruk avelektronisk meldingsutveksling.Kommunikasjons- og velferdsteknologi er utrolig viktigfor at hverdagen skal bli bedre for pasienter og brukere.Derfor er det bra at det regjeringsoppnevnte Hagen-utvalgethar som mandat å se på nettopp dette, ogat regjeringa også kommer med en stortingsmelding ome-helseteknologi og IKT i 2012.Så vil jeg komme inn på svaret som representanten BentHøie ga meg i replikkordskiftet. Jeg synes representantenHøie gjør det veldig lett for seg sjøl. Mantraet om at pengeneskal følge pasienten, kan fort bli det motsatte, nemligat pasienten må følge etter pengene, dvs. der de kommersielleaktørene finner det lønnsomt å etablere seg. Det ersom kjent verken på Fosenhalvøya eller i Finnmark, meni befolkningstette strøk og innenfor medisinske områdersom gir god avkastning på hver investerte krone. Dennetypen etablering av klynger – eller skal vi si overetablering,som det lett kan bli – har det ved seg at de skaper storetterspørsel, særlig i de befolkningsnære områdene. Dissemiljøene har også det ved seg at de suger ressurser, bådeøkonomiske og personellmessige.Jeg har lett med lys og lykte i Høyres strategi for å seom det finnes formuleringer om hva slags redskaper partietmener man skal ha for nasjonal styring av helsevesenetunder et slikt regime som Høyre foreskriver, f.eks.når det gjelder fordeling av ressurser geografisk, mellom