PDF - Stortinget

4702 14. juni – Endringer i petroleumsloven2011nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti oginntil 5 minutter til medlem av regjeringen.Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning tilreplikkordskifte på inntil fem replikker med svar etterinnlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordeltetaletid.Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlistenutover den fordelte taletid, får en taletid på inntil3 minutter.– Det anses vedtatt.Eirin Sund (A) [16:51:18] (ordfører for saken): I forrigeuke behandlet vi plan for utbygging og drift av Ekofisksør. Det ble for veldig mange av oss en anledning tilå reflektere rundt de store ringvirkningene Norge har fåttfra petroleumsvirksomheten – og ikke minst effekten av delokale ringvirkningene for byer og regioner i landet vårt.Som rogalending er det vanskelig for meg å overdrive effektenav at Stavanger ble landbase for Ekofisk for 40 årsiden. Ikke bare for oss i Rogaland, men for mange i helelandet, har det gitt tak over hodet og mat på bordet.Petroleumsvirksomheten i Norge er langt fra over. ForArbeiderpartiet er det viktig at olje- og gassvirksomhet iNorge gir ringvirkninger både nasjonalt og regionalt. Foross er dette særlig viktig nå som petroleumsvirksomhetenbeveger seg nordover. Hele landet skal ta del i denrikdommen og de muligheter næringen fører med seg.Det skal ikke mer til enn et kort blikk på byer somKristiansund og Hammerfest for å forstå hvor mye oljeoggassvirksomhet kan bety for lokalsamfunnet. Det storefunnet i Skrugard-feltet gir grunn til optimisme for nye,stor funn i Nord-Norge. I morgen behandler vi her i Stortingetforvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten,som åpner for mer letevirksomhet i nordområdene. Formeg er det viktig å understreke at lokale ringvirkninger eren forutsetning for en vellykket satsing på olje og gass inord.I Norge har vi en aktiv forvaltning av petroleumsressursene,med det utgangspunkt at ressursene tilhører helelandet, og at overskuddet av virksomheten skal tilfalle folketi dette landet. Det innebærer også at vi skal byggekompetanse i hele landet, sånn at norske aktører skal fåen stor del av kontraktene som underleverandører og tjenesteleverandører.Det har vi fått til. Norge har i dag enverdensledende underleverandørsektor både for olje og forgass.Prop. 102 L for 2010–2011 innebærer en endring ipetroleumsloven § 10-2. Etter en gjennomgang av petroleumslovenhar EFTAs overvåkingsorgan, ESA, kommettil at ordlyden i § 10-2 ikke er i samsvar med våre forpliktelseri EØS-avtalen. I drøftinger med ESA har det derimotframkommet at praktiseringen av loven, altså den praksissom har gitt oss de ringvirkningene vi ser i dag, ikke er istrid med EØS-avtalen. Derfor har Olje- og energidepartementet,med ESAs samtykke, utarbeidet et forslag til nylovtekst som ivaretar dagens praksis, og som er i tråd medvåre europeiske forpliktelser. Det som er viktig for denrød-grønne regjeringen – og for det store flertallet – erat det blir stadfestet. Den nye formuleringen vil ivaretadagens praksis bedre enn det den forrige formuleringengjorde.Jeg vil understreke at det har vært, og er, bred politiskenighet om dagens praksis, og at det derfor er bred enighetom denne endringen i petroleumsloven.Mindretallet får argumentere for sitt syn. Men jeganbefaler dermed denne innstillingen.Erling Sande (Sp) [16:54:59] (leiar i komiteen): Bakgrunnenfor lovendringa som vi handsamar, er, som nemnther før, at EFTA sitt overvakingsorgan, ESA, har vurdertpetroleumslova i høve til Noreg sine EØS-forpliktingarog kome fram til at den norske lovteksten ikkjefullt ut er i samsvar med EØS-avtalen. På den andre sidablir det i proposisjonen vist til at den norske praktiseringaav lovteksten, altså den norske forvaltinga knytt tilpetroleumsverksemda, ikkje strir mot EØS-avtalen.Etter dialog med ESA har regjeringa fremma forslag tilendringar i lovteksten som, ifølgje departementet, gjer athan er i samsvar med dagens praksis og med forpliktinganevi har gjennom EØS-avtalen.I proposisjonen seier regjeringa at rettshavarane måsørgje for at dei er representerte, slik at dei til kvar tidkan ta informerte avgjerder om si petroleumsverksemd iNoreg, og at det vil avhenge av storleiken, omfanget ogkompleksiteten på aktiviteten den enkelte rettshavar har,medrekna om han er operatør eller ikkje. Dette, i lag medden forsikringa regjeringa gir om at dette ikkje vil endredet som er norsk praksis i dag, er viktige premissar forSenterpartiet i denne saka.Komiteen har arrangert høyring i saka og fått synspunktfrå ei rekkje deltakarar. Blant anna peiker professori europarett ved Universitetet i Oslo, Finn Arnesen, på atlovformuleringane i gjeldande lov var så openbert i stridmed EØS-avtalen at det burde vere klart for politikaraneved inngåing av avtalen at loven ikkje ville kunne handhevastutan at han kom i konflikt med forpliktingane i EØSavtalen.Heller ikkje frå anna hald kom det fram noko somgir haldepunkt for at ein kan halde på dagens lovtekst utanat han er i konflikt med EØS-avtalen.Senterpartiet er imot EØS-avtalen, og vårt alternativer tilknyting til Den europeiske unionen gjennom ein frihandelsavtale.Det er noko vi har lyfta fram tidlegare, sådet er alle i denne salen kjende med. Vi peika den gongenEØS-avtalen blei inngått, på nettopp det omfanget avtalenhadde, og den dynamikken som ligg i EØS-avtalen,og som vi ser – gong på gong – i form av at avtalen blirstadig meir omfattande.Dei politiske målsetjingane om at petroleumsverksemdaskal gi ringverknader i form av næringsaktivitet og sysselsetjing,står fast. Det er ingen tvil om at EØS-avtalenavgrensar norske styresmakter si makt òg på dette området.Vi legg til grunn at det vedtaket vi gjer i dag, ikkjeendrar den praksisen som vi har innarbeidd i norsk forvalting.Det er mange grunnar til at ein desentralisert base- ogdriftsstruktur og representasjonen i selskapa i Noreg bliroppretthaldne, ikkje minst gjer omsynet til helse, miljø ogsikkerheit at ein bør ha nærleik til desse aktivitetane.Likevel vil eg minne om at distriktspolitiske omsyn,