PDF - Stortinget

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4651nå skal vedta en lov som har bekjempelse av sosiale helseforskjellersom formål. Det vil kreve stor innsats på tversav alle sektorene, målbevisst over lang tid. Folkehelselovenunderstreker at folkehelsen ikke bare er et individuelt ansvar,men et ansvar for fellesskapet. Noe av det viktigste vigjør med folkehelseloven, er å flytte helseansvaret. Detblir for snevert når kun helsetjenesten skal ha helseansvar.90 pst. av folkehelsearbeidet skal foregå utenfor helsesektoren.Med denne loven flyttes folkehelseansvaret til etoverordnet kommunalt nivå. Et av lovens hovedprinsipperer at det skal være helse i alt vi gjør.En folkehelserapport fra 2010 om helsetilstanden iNorge slår fast med nærmest brutal ærlighet hvor hardt sosialeforskjeller virker. En gjør en teoretisk øvelse der enser hva virkningen ville ha vært av å heve befolkningen tilhelsenivået til de best stilte gruppene. Da kommer det somsvar at hvert år dør 1 000 for mange av hjertesykdommerog 500 for mange av lungekreft. Totalt kunne 4 300 livvært spart årlig. Det gir oss en pekepinn om betydningenav å bekjempe helseforskjellene i samfunnet. Det er derforlovens andre prinsipp er at den skal virke utjevnende,den skal bekjempe sosiale helseforskjeller.Frivilligheten er svært viktig for folkehelsen. Idrettslag,kulturorganisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjonerbidrar med arenaer for tilhørighet, mestring og glede forsvært mange av oss. Det er også derfor komiteens flertallforeslår å styrke lovteksten knyttet til kommunenes ansvarfor frivilligheten. Med den nye loven skal kommunenelegge til rette for frivillighet. Innretningen av detteer selvsagt et spørsmål man må håndtere lokalt og i nærtsamarbeid med frivilligheten selv. Dette arbeidet er en delav det tredje prinsippet, prinsippet om medvirkning. Medvirkninghandler like fullt også om at hver enkelt skal ivaretasin egen helse, samtidig som myndighetene skal leggetil rette for å gjøre de gode valg.Et av våre sterkeste kort for å sikre en god helse for befolkningener et velregulert arbeidsliv. Da NHO arrangertesin årskonferanse i januar under vignetten Velferdsfella,tok de mål av seg til å vise at befolkningen jobber mindre.I 1850, sier NHO, ble rundt halvparten av vår våkne tidbenyttet til arbeid, i 1950 rundt 35 pst. og i 2000 rundt25 pst. Men dette er jo framskrittet. Det er traktor hellerenn hest. Vi jobbet nok mer i 1850, men hvordan var samfunnetfor øvrig? I 1886 var levealderen 51 år, i 1950 varden økt med 20 år, i 2000 var den nesten 76 år, og i årer den enda høyere. Det handler om økt levestandard ogom medisinske framskritt. Det å ha et arbeidsliv folk kanleve med, er avgjørende viktig for helse og velferd, forsamfunnsutvikling og for hvor lenge vi får leve.Det manifesterer seg klart: Presten kan vente 81 leveår,servitøren og drosjesjåføren ti færre år. Folkehelseloven eret større arbeid – en styrket arbeidsmiljølov, et sterkt offentlighelsevesen med lave egenandeler, satsing på miljøog kollektivtransport for å gi bedre lokale luftforhold.Folkehelseloven gir kommunene sterke virkemidler for åsikre at helseaspektet blir tatt med i all lokal planleggingog samfunnsutvikling. Mange kommuner og fylkeskommunerhar gjort, og gjør, veldig mye bra på dette området.Det er mange gode eksempler å lære av. Vi har også etkommunenettverk for folkehelse. Men for framtiden skalikke dette bare være basert på lokale ildsjeler og entusiastiskemedarbeidere i kommunesektoren. De blir sværtviktige også i framtiden, men nå får alle landets kommunerog fylkeskommuner et ansvar, og ikke minst statenogså. Regjeringen skal følge opp folkehelseloven med engjennomføringsplan. Den skal omfatte økonomiske virkemidler,utvikling av et bedre kunnskapsgrunnlag og styrkingav kompetansen. Dette arbeidet skal gjennomføres påtvers av departementene og på tvers av alle sektorer. Jegvil understreke at denne loven og også det som står omfolkehelse i Nasjonal helseplan, er et første viktig steg påveien. Ansvaret blir plassert, og utfordringene blir beskrevet.Men oppfølgingen av dette arbeidet som regjeringenskal gjøre, blir svært viktig om folkehelsesatsingen skalfå det løftet over hele landet som vi nå forventer.Til slutt vil jeg bare vise til de to forslagene om endringerav loven, før jeg avslutter som saksordfører og går overpå mitt innlegg om de øvrige lovene som SV-representant.La meg aller først uttrykke glede for det gjennombruddetvi i dag kommer til for folk med funksjonsnedsettelser.Endelig fatter vi et vedtak som pålegger regjeringenå komme tilbake med forslag om rettighetsfesting, og detgjelder BPA, ordningen med brukerstyrt personlig assistent.Jeg vil berømme alle som har vært tålmodige og arbeidetfram mot dette målet. SV har en lang tradisjon forå støtte frigjøringsbevegelser, og den kampen folk medfunksjonsnedsettelser kjemper, er en sånn kamp. Vi sompolitikere har et ansvar for å støtte opp under det. Rettighetsfestingav BPA blir et sånt bidrag. Det er jeg veldigglad for at vi i dag skal fatte vedtak om.Da Helsetilsynet nylig førte tilsyn med oppfølgingenav lov om sosiale tjenester i Nav, fant tilsynet direkte lovbruddi 45 av 50 kommuner. Det er svært alvorlig. Dethar vært viktig for oss å sikre gode klageordninger, og vihar kommet fram til en god løsning, som sikrer klageadgangog adgang for klageinstansene til å omgjøre vedtak.Regjeringen har tatt inn over seg mye av kritikken somkom gjennom høringsrunden mot det opprinnelige forslaget.For SV vil jeg understreke at det er viktig å styrkerettssikkerheten, særlig for de mest utsatte gruppene. Detmener jeg vi nå har fått til.Rekrutteringen av leger til kommunehelsetjenesten ogspesialisthelsetjenesten i hele landet og alle landets kommunerblir svært viktig i årene som kommer. Derfor erdet naturlig at det blir reagert når en så vellykket ordningsom turnuslegeordningen skal omlegges. Det blir reagertfordi det loddtrekningssystemet som har vært praktisert, istor grad har lagt grunnlaget for rekruttering av nyutdannedeleger til hele landet. I innstillingen skriver en samletkomité at eventuelle endringer i turnustjenesten for legerikke må gå på bekostning av rekruttering og legedekning idistriktene. Det er viktig. De kvalitetene som turnuslegeordningenhar for både legeutdanningen og ikke minst forrekruttering av leger til hele landet, må følge med i dennye ordningen som regjeringen nå jobber med.Den nye loven slår sammen den gamle sosialtjenestelovenmed kommunehelseloven. Det er uttrykt bekymringfor at det sosiale ansvaret i loven er svekket. Jeg forstår