PDF - Stortinget

4706 14. juni – Endringer i petroleumsloven2011ler. Lovendringen vil på en bedre måte reflektere praksisensom er etablert, en praksis det er bred politisk enighetom.Olje- og gassindustrien har siden begynnelsen for merenn 40 år siden skapt verdier for rundt 8 000 mrd. kr. Idenne forbindelse er det like viktig at det skapes arbeidsplasserog ringvirkninger på land som inntekter i kronerog øre. I Norge har om lag 43 000 personer et arbeid direkteknyttet til olje- og gassnæringen. Over 200 000 personerer direkte eller indirekte sysselsatt i tilknytning tilaktivitet på sokkelen. Leting, utbygging av funn, drift ogproduksjon har ført til etablering av arbeidsplasser overhele landet. Her har industrien og myndigheter sentralt oglokalt spilt en viktig rolle. Det er svært viktig at det ikkekan sås tvil om hvorvidt vår lovgivning om organisasjonog bruk av baser er i tråd med våre forpliktelser etter EØSavtalen,men foreslåtte endringer vil gjøre lovverket og vårpraktisering av det mer robust.Utbyggingen av Snøhvitfeltet startet i 2002. På detmeste var 2 500 personer i arbeid under anleggsvirksomhetenfram til produksjonsstart i 2007. Driften av Snøhvit harskapt om lag 400 arbeidsplasser, der tre fjerdedeler av deansatte er rekruttert i Nord-Norge. Nærmere 3 mrd. kr avde samme leveransene til feltet kommer fra selskap registrerti Nord-Norge. Utbyggingen har bidratt til kompetanseoppbyggingi regionen, noe som får positive virkningerogså for andre næringer.Gjennom Goliatfeltet ser vi en utbygging som bidrartil å få petroleumsvirksomheten til å videreutvikle næringsliveti regionen. Goliat bygger videre på å styrkenæringsvirksomheten og arbeidsplasser som ble etablert itilknytning til Snøhvit.Eksemplene illustrerer dagens praksis, som jeg menerdet er all grunn til å være fornøyd med. Den foreslåtteendringen av petroleumsloven endrer ikke på dette. Jeg eropptatt av at selskapene gjennom sin petroleumsaktivitetbidrar til lokale ringvirkninger. Det er bl.a. viktig at detlegges til rette for kvalifisering av relevante/regionale leverandører,og at det legges til rette for at bedrifter fralandsdelen kan delta i anbudsprosesser. En effektiv baseogdriftsstruktur bidrar til lokal og regional nærings- ogkompetanseutvikling. Dette er forhold som vil bli grundigbelyst i den kommende petroleumsmeldingen.Jeg er sikker på at petroleumsaktiviteten også i framtidenvil bidra til mange arbeidsplasser over hele landet,til beste for hele befolkningen.Det har vært mye fokus på prosess i denne saken. Det eruhyre viktig at Stortinget kan stole på et godt beslutningsgrunnlagder alle relevante opplysninger ligger i saken ogi framstillingen. Det mener jeg foreligger her. Det skalikke være nødvendig å sette spørsmålstegn ved om det ergjort. Min erfaring er at det ikke går an å lure Stortingettil å vedta noen verdens ting. Til det har jeg altfor stor respektfor denne forsamlingen. Vi har merket oss sivilombudsmannensbegrunnelse når det gjelder åpningsbrevet,og at det er unntatt offentlighet. Vi tar det selvsagt til etterretning.Det vil også være retningsgivende for vår viderepraksis.Jeg har også helt avslutningsvis lyst til å presisereat den selvkritikken vi har tatt når det gjelder brevettil sivilombudsmannen, omhandler både formuleringer oginnhold.Presidenten: Det blir replikkordskifte.Ketil Solvik-Olsen (FrP) [17:23:21]: Jeg håper det errett at regjeringen ikke klarer å lure Stortinget til å vedtanoe. Jeg er ikke alltid sikker. Jeg blir i hvert fall bekymretnår det oppleves som om regjeringen har prøvd. Detbør man heller ikke gjøre. Når man i dette brevet til sivilombudsmannenskriver at saken er spesielt politisk sensitivfor regjeringen, samtidig som regjeringen ved alleandre anledninger etter at det ble en offentlig debatt omdet, sa at praktiseringen står fast, at det bare er lovverketsom endres – klarer jeg ikke helt å se hva som skulle væreså politisk sensitivt. Hva er det som gjorde at regjeringengikk til det skritt å si at dette var politisk sensitivt – derforburde ikke partigruppene bli eksponert for medieomtale,for da kunne partigruppene få en feil opplevelse avsaken – når det er så enkelt som statsråden hevder, at dettebare handler om å tilpasse lovverket til praksisen? Hvorer sensitiviteten i det?Statsråd Ola Borten Moe [17:24:19]: Som jeg avsluttetinnlegg med å si: Når det gjelder det brevet som gikkfra mitt departement, som jeg har ansvar for, og som hardet innholdet det har, er det brev vi har tatt selvkritikkpå. Det handler ikke bare om formuleringen, som Solvik-Olsen antydet, men det handler også om innhold. Det gjørat jeg ikke aksepterer premissen i selve spørsmålet hans.Selvsagt er det ikke slik at vi skal holde opplysninger unnaStortinget fordi de oppleves som politisk sensitive. Stortingetskal ha et fullt og komplett beslutningsgrunnlag, ogskal kunne stole på at det til enhver tid foreligger fra departementet.Det som var vårt anliggende når det gjelderbeslutningen om å holde åpningsbrevet fra ESA unna offentlighet,var å skaffe et så godt forhandlingsrom medESA som mulig for å få til et så godt resultat og en så godlovtekst som mulig. Det mener jeg, med all respekt, at vihar klart.Siri A. Meling (H) [17:25:37]: Siden slutten av1990-tallet har det jo vært utbredt praksis å gi Stortingetinnsyn i ESA-dokumenter av den typen som dette åpningsbrevetrepresenterer. Det at man ønsker å ha god forhandlingsposisjonversus ESA er ikke noe som er spesielti denne saken. Det vil sannsynligvis gjelde andre sakerogså, uten at det har betydd at departementer og statsråderhar valgt å holde åpningsbrev unntatt offentligheten.Mitt spørsmål til statsråden, som også konkludertemed at det åpenbart var unødvendig å sende sakenpå høring, i tillegg til at man holdt dette åpningsbrevetunna offentligheten, er: Når statsråden ser alle disse reaksjonenesom har kommet i ettertid, kan han se at denvurderingen som ble gjort i departementet, var en feilvurderingi forhold til offentligheten og ESAs åpningsbrev?