PDF - Stortinget

201114. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten5) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgen4649med lovforslaget er å legge til rette for bedre samhandling,større tverrfaglig samarbeid og helhetlige løsninger ikommunene. Befolkningen skal sikres lik tilgang til godeog likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig avdiagnose eller behov, alder, kjønn, personlig økonomi ogbosted.Komiteen ser også at gjeldende rett og den reguleringsom i dag finnes av samarbeid mellom forvaltningsnivåene,ikke er tilstrekkelig til å ivareta pasientenes behovfor helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester.Det vises til at når kommuner og foretak skal samarbeideog planlegge behandlingsforløp, skal dette bygge påLEON-prinsippet og den lovfestede ansvarsfordelingen.Hele komiteen er positiv til at avtaleinstituttet benyttesfor å fremme samhandling og mener at det er fornuftigå fastsette plikt for kommuner og foretak til å inngåsamarbeidsavtaler.Komiteen ser det også som viktig at det gjennom nasjonalrammeavtale, standardavtale og veiledningsmaterielltilstrebes en stor grad av likhet i formen på de avtalersom skal inngås, og komiteen slutter seg til at det opprettesen rådgivende tvisteløsningsnemnd etter modell fra barnevernetstvisteløsningsnemnd for å håndtere uenighet mellompartene. Komiteen finner det også naturlig at uenigheteventuelt skal kunne bringes inn for domstolene hvisikke partene vil følge tvisteløsningsnemndas anbefaling.Det er i dag inngått samarbeidsavtale mellom de flestekommuner og deres nærmeste sykehus, bl.a. om utskrivningsklarepasienter, og det er en utstrakt faglig kontaktmellom allmennlegene og sykehusene om de pasienterde har et felles ansvar for. Et stort antall kommuner haretter hvert kommet inn i et samarbeid med sykehus om åtilby desentraliserte spesialisthelsetjenester, bl.a. i de myeomtalte lokalmedisinske sentra. Dette etablerte samarbeidetvil være et godt grunnlag for et mer omfattende ogformalisert samarbeid.Jeg er i tillegg glad for at hele komiteen advarer mot aten som konsekvens av at skillet mellom helsetjenester ogomsorgstjenester fjernes kan få en dreining slik at tjenestersom det i dag ikke kan kreves egenbetaling for, nå kan bliunderlagt egenbetaling, samt at en enstemmig komité berdepartementet om å følge denne utviklingen nøye. Undertegnedeer også glad for at komiteen ser at finansieringsordningenkan føre til ekstra belastninger i perioder, f.eks.for såkalte feriekommuner og studentkommuner osv.Når det gjelder selve hovedgrepet for finansieringen,har det ikke vært mulig å komme til enighet. På dettetidspunkt er det vel da naturlig å gå over til å presentereFremskrittspartiets særmerknader og forslag. Det faktumat vi i dag behandler flere saker under ett, gjør at jeg ogsåkommer til å komme innom noen av disse.De sakene som komiteen har behandlet, illustrerer denpolitiske forskjellen mellom den rød-grønne regjeringenog den politikken Fremskrittspartiet ønsker og den politikkensom de borgerlige partiene i stor grad står samlet om.Vi skilles ad fra de rød-grønne både når det gjelder pasientsikkerhet,profesjonsnøytralitet og finansieringsmodellen– både uttrekket fra sykehusene og ikke minst densåkalte medfinansieringen. Det faktum at spesialisthelsetjenestenskal trekkes ned 5 mrd. kr, er det uenighet om.De borgerlige partiene har det grunnleggende utgangspunktat saker, og denne reformen, bør bygges nedenfra ogopp, ikke ovenfra og ned. Og ikke minst har de borgerligepartiene en forståelse for – som vi ikke registrerer hos derød-grønne – at det kommer til å ta tid å bygge opp denkompetansen som kreves av kommunene i denne saken.Når vi alle sammen vet, som vi bl.a. diskuterte sist fredag,at bakteppet er en situasjon i de regionale helseforetakenemed store utfordringer økonomisk og ikke minstfaglig, mener jeg at vi går inn i et farlig lende, og det,som jeg også sa på fredag, med en regjering og en statsrådsom ikke har full kontroll når det gjelder de regionalehelseforetakene. Bakteppet for dette er selvfølgelig ogsåat vi har 280 000 mennesker i kø samtidig som vi skalforeta dette nedtrekket.Forrige ukes hendelser forsterker nødvendigheten avdet som Fremskrittspartiet har sagt mange ganger, samtpåpekt i behandlingen av sakene som vi i dag skal votereover. Hendelsene viser etter min oppfatning både at deregionale helseforetakenes tid er over og at dette unødvendigeog svært byråkratiske leddet bør fjernes. Etter minoppfatning viser de også at finansieringen må endres. Deter faktisk et paradoks, i hvert fall for undertegnede og forFremskrittspartiet, at helseministeren lar den økonomisketappingen av helseforetakene fortsette gjennom store oguforsvarlige kuttkrav, samtidig som vi har 280 000 menneskeri kø. Og nå skal det altså kuttes ytterligere ogoverføres midler til kommunene ved den saken vi i dagbehandler.Fremskrittspartiets løsning – vi ønsker at sykehustjenesteneskal være finansiert av staten, og at pengene følgerpasienten – er vel kjent, og den kan ikke gjentas forofte.Fremskrittspartiet sier helt klart nei – det gjør også deborgerlige partiene – til en såkalt kommunal medfinansieringpå sykehusbehandlinger. Dette vil øke terskelen forsykehusinnleggelser, først og fremst for eldre mennesker,og det vil øke de geografiske helseforskjellene som vi har idette landet. Og det vil på sikt tappe en allerede sterkt pressetspesialisthelsetjeneste for enda mer penger og kanskjeogså for kompetanse.Istedenfor å træ regjeringens forslag ned over hodet påKommune- og Helse-Norge gjennom en ovenfra-og-nedholdning,ønsker altså Fremskrittspartiet at samhandlingsarenaeneskal skapes nedenfra og opp, gjennom gode lokaleforsøksprosjekter rundt omkring i landet. Vi ønskerat slike lokale initiativ skal legge grunnlaget for samhandlingen,slik at vi kan lære av de gode prosjektene der uteog overføre de gode erfaringene videre opp til andre overdet ganske land.Jeg skulle gått inn i mye annet også, men tiden tillaterkun nå at jeg fremmer de forslag som Fremskrittspartieter med på. Det gjelder alle de sakene vi har til behandlingsom vi nå tar under ett, og jeg anser forslagene forreferert.Presidenten: Representanten Per Arne Olsen har tattopp de forslag han refererte til.