PDF - Stortinget

14. juni – 1) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2) Helse- og omsorgstjenesteloven 3) Folkehelseloven4668 4) Repr.forslag fra repr. Sjøli, Høie, Halleraker, Røbekk Nørve og Aspaker om den kommunale jordmortjenesten 20115) Repr.forslag fra repr. Per Arne Olsen, Kjønaas Kjos og Jæger Gåsvatn om «pakkeforløp» i kreftomsorgenkymring for forslaget om profesjonsnøytralitet, og det medrette.I stortingsmeldingen En gledelig begivenhet uttalteNasjonalt råd for fødselsomsorg at følgetjenesten må hakompetanse i grunnleggende fødselshjelp, komplikasjonerosv. samt kunne ta seg av nyfødte i tilfelle transportfødsel.Og departementet sier i samme melding at det i praksisvil være jordmor, men – merk dette, president – at ogsåandre yrkesgrupper kan være aktuelle.Og jeg spør nå igjen statsråden hvilke andre yrkesgrupperhun mener har denne kompetansen for å ivaretadette ansvaret. Er det fastleger, ambulansepersonell, hjemmesykepleiereeller drosjesjåfører? Jeg stilte statsråden etspørsmål tidligere i vår om hvem som skulle avgjøre denfaglige vurderingen, og da svarte hun at det må gjøres ihvert enkelt tilfelle. Det er ikke spesielt betryggende. Jegsnakker av erfaring som distriktsjordmor og jordmor vedfødeavdeling i 15 år med beredskap og følgetjeneste. Sliktjenesten fungerer i dag er det rett og slett ikke godt nok,og mange steder er det uforsvarlig.Det er bakgrunnen for at Høyre har fremmet forslagom å gi kvinnene rett til jordmortjeneste i kommunene.Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet støtter forslaget,men regjeringspartiene stemmer imot og begrunner detmed viktigheten av profesjonsnøytralitet i kommunehelsetjenesten.Det er som sagt ikke betryggende. Med enstørre sentralisering av fødslene vil flere få lenger vei tilfødeavdelingene, og det er større behov for en forsvarligjordmorberedskap og følgetjeneste i distriktene. Det er nåto år siden Stortinget behandlet fødselsmeldingen. Når detgjelder jordmortjenesten i kommunene, blir det, som jegsa, bare verre og verre.Høyre har som sagt fremmet dette forslaget, og detgjør vi for å sikre at kvinnene – de gravide, fødende ogbarselkvinnene – får en lovfestet rett til jordmortjenester,og at det ikke kan bortforklares med dårlige kommunalebudsjetter.Jorodd Asphjell (A) [12:41:51]: Helt siden arbeidetmed St.meld. nr. 47 for 2008–2009 ble påbegynt av tidligerestatsråd Bjarne Håkon Hanssen, har debatten om arbeidetmed å skape et enda bedre helsevesen i Norge gåttland og strand rundt i over tre år.Samhandlingsreformens intensjon med rett behandlingpå rett sted til rett tid har vært et overordnet mål for helereformen og arbeidet som har vært nedlagt. Norge er avFN kåret til verdens beste land å bo i, og dette skyldesi stor grad vårt helsevesen og alle dyktige helsearbeideresom har høy kompetanse.Norge bruker i dag stadig mer penger på å utvikle etstadig bedre helsevesen, som skal gi trygghet til befolkningennår man blir rammet av sykdom. En av våre allerstørste utfordringer er hvordan vi skal dreie innsatsen merover fra reparasjon til forebygging.Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen overtok den viktigestafettpinnen da Samhandlingsreformen ble vedtatt avStortinget i juni 2009. I dag behandler vi tre viktige saker:Nasjonal helse- og omsorgsplan, ny lov om kommunalehelse- og omsorgstjenester og ny folkehelselov.Siden 2009 har statsråden og den rød-grønne regjeringenhatt stort fokus på utviklingen av ny helsepolitikk tilpasientens beste. Organisasjoner, institusjoner, helseforetakog kommuner har deltatt i utviklingen av de sakenesom i dag behandles i Stortinget.Ingen har vel tidligere invitert så bredt i utviklingen avviktige helsepolitiske saker som denne regjeringen. Deltakelsenhar vært meget bra. Det har kommet inn ca. 900høringssvar på de to ulike lovene, over 1 600 høringssvari forbindelse med Nasjonal helse- og omsorgsplan, og 697høringsinstanser har uttalt seg i denne utviklingen.I løpet av disse årene har statsråden i samarbeidmed kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoneretablert flere pilotprosjekter om hvordan god samhandlingmellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten– samhandling som skal bidra til at flere får tilgangtil bedre helsetjenester i sitt nærområde, og samtidig bidratil at høyt spesialiserte tjenester blir samlet og utviklet igode og brede fagmiljø.Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutviklingsom styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller ihelse og levekår. Folkehelsearbeid krever systematisk oglangsiktig innsats. Grunnlaget for god helse legges førstog fremst utenfor helsetjenesten. Dette utfordrer alle samfunnssektorertil å tenke helse i alt vi gjør, samtidig som detutfordrer helsesektorens evne til å samarbeide med andresektorer.På tross av at befolkningens helse er bedre enn noengang, er det fortsatt et stort potensial i å fremme helse ogforebygge sykdom og for tidlig død. Alkoholproblemer,bruk av tobakk og sukker, kosthold og inaktivitet er destørste områdene vi bør ta tak i. Da hjelper det ikke å settened priser og ha flere utsalgssteder osv. Det bidrar ikke tilbedre folkehelse, men frukt og grønt i barnehager, fruktog grønt i skoler, bidrar til å styrke folkehelsen.Mye av dette grunnlaget for god folkehelse legges ibarne- og ungdomsårene. Folkehelsearbeid handler om åskape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebyggeskader og sykdom, utvikle et samfunn som legger tilrette for sunne levevaner, som beskytter mot helsetruslerog fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse.Dette arbeidet må gjøres i kommunene. Kommunenehar ansvar for egne innbyggere, men også for å utvikletilbud som er i samsvar med de utfordringene kommunenehar. Som en start er det bevilget 230 mill. kr til lokaltfolkehelsearbeid.Norge har en stor frivillig sektor som hver dag bidrarmed aktivitet, kompetanse og motivasjon for å fremmebedre folkehelse. Det er viktig at det offentlige understøtterdette arbeidet, slik at denne sektoren kan fortsette sittviktige arbeid.En kan nevne mange organisasjoner både innenfor friluftslivog annet – bl.a. Norges Idrettsforbund – som harstor aktivitet i alle landets kommuner, og som hver dag bidrartil fysisk aktivitet i hverdagen for barn, unge og voksne.Disse organisasjonene har mange lavterskeltilbud tilalle aldersgrupper, som er viktige og som vi må understøttefor å nå våre mål om en bedre folkehelse for alle.Den rød-grønne regjeringen har også merket seg inn-