alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Det norske kirkelandskapet i middelalderen
Jeg har her brukt "kirke" som fellesbetegnelse på alle bygninger
som har vært vigslet for kirkelige handlinger, dvs. domkirker,
fylkeskirker, sognekirker, annekskirker, kapeller, korshus, bønnehus,
valfartskirker, gårdskirker osv.
Nå er det også slik at det både i middelalderen og senere kan
ha stått flere kirker etter hverandre på samme sted. Jeg har derfor
funnet det hensiktsmessig å betegne dette som ett kirkested
selv om en ny kirke ikke plasseres på akkurat samme tuft som
den gamle.
Tabell 1 gir altså en oversikt over 1298 kirkesteder som var i
bruk på begynnelsen av 1300-tallet. Det nøyaktige tallet kan
utvilsomt diskuteres. For ca. 600 av de 1298 kirkestedene har
vi ingen opplysninger om selve kirkebygningen, kun navn på
stedet der kirken sto eller der presten bodde. Ca. 100 av de 464
kirkestedene som er er nedlagt før år 1600, kjenner vi kun på
grunnlag av spor som er funnet i jorden.
Områder med mange kirkesteder
Bykirkene, dvs. kirkene i Bergen, Trondheim, Tønsberg, Oslo,
Hamar, Borg, Skien, Stavanger, Borgund og Veøy, er skilt ut fra
fylkene i tabell 1. I disse byene kjenner vi navnet på vel 90 kirkesteder
i middelalderen. Absalon Beyer opplyser at det skal ha
vært 50 kirker i Trondheim (vi kjenner bare vel 20), og Gerhard
Schøning refererer til at det skal ha vært minst 7 kirker på
Veøy (vi kjenner kun 2-4). På 1600-tallet var det kun 17 kirker
igjen i disse middelalderbyene.
På Hedemarken (Ringsaker, Nes, Hamar, Vang Løten og
Stange) var det "tett med kirker og gode gårder", står det i
Håkon Håkonssons saga. Her er det dokumentert 50 kirkesteder
i middelalderen, 40 av dem var nedlagt innen år 1600. Tett
med dokumenterte kirker var det også i enkelte mer avgrensede
områder, f.eks.:
119