alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Anna Tranberg 138 dere om menighetsvalget her var spesielt. Jeg vil konsentrere meg om perioden fra Christian 4.s regjeringstid og fram til 1660-årene. Lovgivning om presteansettelse Med reformasjonen kom nye bestemmelser om ansettelse i de ulike geistlige embeter. Her skal vi bare ta for oss tilsettingen av sogneprester på landsbygda. Med den nye religionen fikk menigheten på landet i Norge og Danmark rett til å velge sin egen sogneprest, jus vocandi. I byene var det borgermester og råd som foretok valget. Unntatt var kun de kirker der domkapitlene, private personer eller kongen hadde patronatsrett. Bortsett fra enkelte presiseringer stod bestemmelsene om presteansettelse i kirkeordinansen fra 1537 i hovedtrekk ved lag fram til slutten av 1660-årene. 2 Gangen i prestetilsettingen var i alt vesentlig følgende: Når presteledighet inntraff, kom prosten til bygda og holdt gudstjeneste og bad sammen med menigheten om at de måtte få en god sjelesørger. Samme søndag skjedde formodentlig utpekingen av kallsmennene, for ikke hele menigheten deltok i prestevalget. I ordinansen står det at "de beste" menn skal være valgmenn. Dette fungerte ikke godt i praksis, og allerede i Ribeartiklene fra 1542 kom en presisering. Straks etter den forrige prests død eller avgang skulle menigheten utpeke sju av de eldste og mest aktverdige menn til kallsmenn. I 1620 ble det bestemt at de sju menn skulle tas av alle sogn, men alltid slik at det ble valgt én mer fra hovedsognet enn fra de øvrige sogn til sammen. Det kom også bestemmelser for hvor fort valget skulle skje etter den forrige prestens avgang. Ifølge kirkeordinansen av 1607 skulle kallelsen finne sted innen åtte uker, men etter 1620 innen seks uker. 3 På valgsøndagen kom prosten sammen med kandidatene, og disse holdt sine prøveprekener i bygdas kirke. Kallsmenne-
Et blikk på menighetens kallsrett i Norge på 1600-tallet ne, valgmennene, valgte da på menighetens vegne og med prostens "råd og samtykke" den kandidaten de mente var best egnet til deres nye sjelesørger. Prosten, valgmennene og den som var kalt, utarbeidet så kallsbrevet. Kandidaten dro deretter med dette til superintendenten (biskopen). Her ble han overhørt i sin "lærdom og forstand", og hvis superintendenten mente han var skikket, sendte han ham til lensherren med et nytt brev, der det ble opplyst om kallet og bispeoverhøringen. Den kalte prest avla her sin embetsed, og lensherren utnevnte ham til embetet på kongens vegne, såkalt kollats. Så gikk turen tilbake til superintendenten med brev fra lensherren. Superintendenten ordinerte ham, og sendte ham med sitt beseglede brev tilbake til prosten og menigheten. Prosten innsatte den nye presten ved gudstjeneste i sognekirken, der han også leste opp brevet fra superintendenten om at han var rett kallet, overhørt, utnevnt og ordinert til embetet. Etter reformasjonen var gangen i prestetilsettingen altså slik: Først kom prostens og menighetens bønn til Gud og utpeking av kallsmenn, deretter fulgte i tur og orden kallelsen, bispeoverhøringen, lensherrens utnevnelse, bispens ordinasjon og prostens innsettelse. I katolsk tid var det biskopen som kalte og utnevnte sogneprestene. Denne ansettelsesmyndighet ble med reformasjonen altså fordelt mellom tre instanser med ulike funksjoner: menigheten som kaller, superintendenten som eksaminerer og ordinerer, og kongens lensherre som stadfester valget og utnevner på kongens vegne. Superintendenten hadde det øverste tilsyn med og ansvar for prestenes religion og moral. Hans oppgave ved overhøringen var å vurdere om den kalte prest var skikket for embetet. Han kunne altså stanse en uønsket kandidat, da kallsbrevet var betinget av godkjennelse ved bispeeksamen. 4 Etter eneveldets innføring i 1660 tilstrebet regjeringen å sentralisere makten rundt kongen og sentralmyndighetene i 139
Page 1:
alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5:
Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7:
Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9:
Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12:
OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14:
Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16:
Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18:
Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20:
Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22:
Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24:
Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26:
Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28:
Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30:
Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32:
Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34:
Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36:
HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38:
Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
hånd på deres hender som de gir h
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78:
Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80:
Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84:
Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86:
Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90: Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92: Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94: Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96: Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98: alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100: leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102: hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104: martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106: til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108: viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110: Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112: skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114: Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116: Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118: DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120: Det norske kirkelandskapet i middel
Page 137: ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 141 and 142: Et blikk på menighetens kallsrett
Page 163 and 164: Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166: Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168: A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170: Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172: aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174: Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176: Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178: Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180: Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182: Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184: ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186: Læstadianismen som et religiøst s
Page 187 and 188: Læstadianismen som et religiøst s
Page 189 and 190:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?