alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Kirkelige handlinger i etterreformatorisk tid
et mer klassisk preg, dvs. de ligger mer opp til tidebønntradisjonen
og har fått betegnelsene Morgensang, Aftensang og Kveldsbønn.
I de liturgiske bøkene som vi har, er det anvisninger for en
rekke gudstjenester - gudstjeneste uten nattverd, forkortet høymesse,
familiegudstjeneste, prekengudstjeneste, ottesang, aftensang,
tolvprediken, fastegudstjenester, bededagsgudstjenester
og gudstjenester ved andre kirkelige høytider og merkedager.
GB 1992 skiller seg fra de tidligere bøkene ved at den har med
flere slike spesielle gudstjenester, samtidig som det stilles opp
flere varianter innen de forskjellige gudstjenesteleddene - det
gjelder både for ordene og for musikken.
Høymessen
Hvorfor har man gudstjeneste? Reformatorenes svar på det er
ganske enkel. Messen skal holdes "for dem som vil motta nattverden,
for messen er ikke noe annet enn Herrens nattverd som brukes
til trøst for de skrøpelige samvittighetene og til å forkynne Herrens
død." (KO 1537/Ellingsen s 43). Dersom det ikke er noen som
har meldt seg til nattverden, faller denne delen bort.
Når det gjelder prekenen, har KO 1537 klare anvisninger.
Dette avsnittet innledes slik "Siden forkynnelsen av evangeliet
tjener oss til å få Guds ånd og den evige salighet, og predikerne dermed
på en egen måte står i Guds sted, som han selv har sagt i Luk
10: Den som hører dere, han hører meg, - derfor skal de ikke være
likeglade med hvordan det kommer frem, men rettsindig og ordentlig
skal de bære det frem som et Guds ord, tale det som av Gud og
for Guds åsyn ved Jesus Kristus, og ikke krenke det på noen måte
enten ved tillegg eller fradrag." (Ellingsen s 47)
Videre står det blant annet at predikeren ikke skal forlenge
prekenen utover en time. Han skal heller ikke stå og si bare hva
han selv har lyst til. Han skal refse synden i sin alminnelighet
og ikke nevne navn. I tillegg skal det undervises i barnelærdommen,
dvs. i Luthers lille katekisme. (Hvordan det skal foregå 53