alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Ola Alsvik
24
betegnet som ”klasseegoisme”. Under lå en hel historiefilosofi.
Mikkel Sveinhaug utviklet en teori om historien som en kontinuerlig
kamp mellom klasseegoisme og samfunnssyn, der perioder
dominert av konflikter mellom isolerte klasseinteresser
vekslet med faser preget av samarbeid på grunnlag av overgripende
samfunnsvisjoner. Historien var et drama der splittende
og samlende krefter sto mot hverandre, i evig kamp om å gi historien
retning, men ikke likeverdig kamp. Det måtte bli de
samlende kreftene som vant fram til slutt, argumenterte Sveinhaug,
fordi bare de samlende kreftene kunne gi prosessen
mening, orden og framgang, mens de splittende førte til tomhet,
kaos og stagnasjon. Bare de samlende kreftene kunne gjøre
samfunnet bedre og sterkere. For sin egen menings skyld var
samfunnet, historien, avhengig av ”at det altid blev samfundssynet
som seiret tilslut.”
Mikkel Sveinhaug utviklet dette synet i flere små publikasjoner,
som ble utgitt på 1920-tallet. Og det interessante med
disse småskriftene var nettopp at de ikke var rettet til arbeiderklassen
eller arbeiderbevegelsen, men til Sveinhaugs egne klassefeller
– og først og fremst til bøndene i Ringsaker. Teorien er
naiv, vil vi kanskje mene. Men den skapte debatt blant bøndene
i bygda, og dette synet var utvilsomt med på å berede grunnen
blant bondebefolkningen i Ringsaker for det store nasjonale
kriseforliket på 30-tallet.
Fra den andre siden – fra arbeiderbevegelsens side av klassegjerdet
– ble det utformet lignende teorier, av læreren Gunnar
Mælumshagen, Ringsakers arbeiderpartis ukårede sjefsideolog.
Ingen på lokalplanet behersket klassetankens retorikk mer fullkomment
enn han, og ingen visste mer bevisst å kjøre fram
klassetanken i alle samfunnsdebattens sammenhenger. Hvis
noen var klassetankens handlingsideolog, så var det læreren fra
Moelv. Men han ble også samarbeidets tenker, og den lokale
handlingsideolog som forberedte og formet arbeiderbevegelsen