alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Anna Tranberg
146
Dette var en årlig avgift som påhvilte hver gard i prestegjeldet
og ble fastsatt etter gardens størrelse. Dessuten fortsatte telene
med å betale hovedtiende, en avgift som ble ytt av giverens
totale formue én gang, nemlig ved inngåelse av første ekteskap,
og som ble oppfattet som en sjelegave. Endelig fikk presten
betaling for de ulike kirkelige handlinger. Denne ytelsesformen
til geistligheten i Vest-Telemark varte fram til den geistlige lønningsloven
av 1897. 20
Avgiftenes størrelse var ikke klart fastsatte, særlig gjaldt det
prestereiden. Dette var trolig grunnen til at de ble gjenstand for
forhandlinger ved valget, og at det dessuten ofte var økonomiske
stridigheter mellom allmuen og presten. Avlønningen av
presten var dårlig regulert og derfor konfliktskapende.
Vi skal nå ta for oss eksemplene på kallelse av prest. Først to
eksempler på at det ble problemer med prestereiden etter at
presten var ansatt.
I 1611 ble Hans Amundsen kalt til prest i Fyresdal av valgmennene.
Det foregikk forhandlinger, og det ble inngått en
økonomisk overenskomst som ble nedfelt i kallsbrevet. Men
allerede to år senere gikk allmuen fra sin avtale og tok opp nye
drøftinger med herr Hans. En ny kontrakt ble inngått, der herr
Hans’ rettigheter ble forminsket. Men stridighetene var dermed
ikke bilagt, de varte i en årrekke og endte i rettsapparatet med
en lagmannsdom i 1620. Det er da interessant å se at domstolen
la kallsbrevet fra 1611 til grunn for sin avgjørelse og stadfestet
prestens opprinnelige rettigheter. Den inngåtte avtale i kallsbrevet
ble altså tillagt rettsgyldighet. 21
Da Sacharias Skancke ble kalt av allmuen til prest i Seljord i
1633, måtte han gi avslag i inntektene. Allerede samme året
kom da også Skanckes misnøye til uttrykk. Og i 1636 stevnet
han 24 bønder for lagtinget i Skien fordi de hadde "forkortet
og forminsket ham den rede og prestelig rettighet som de hans
formenn av deres gårder givet haver og av gammelt hadde