alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Svein Ivar Langhelle 172 ten. På den andre sida levde haugianarane betre opp til dei etablerte ideala for eit kristent menneske enn det folk flest gjorde, samstundes som det også viste seg at dei i så måte hadde positiv påverknad på andre. I 1835 skreiv bisp Sigwardt brev til departementet om "svermeriet" i Skjold og Skudenes prestegjeld, både i form av haugianarar og kvekarar. Når det galdt dei siste, hadde bispen sett det som si plikt å be amtmannen om hjelp til å få bort ulovleg praksis. 28 I juni 1836 gjekk Sigwardt inn for å halda på konventikkelplakaten, for på den måten å ha kontroll med dei religiøse samlingane. 29 I april 1837 hadde bispen likevel kome fram til at "Erfaring til alle Tider har viist, at Sværmerie ved derimod anvendt physisk magt aldrig lader sig undertrykke, men meget mer derved vinder forøget Styrke…", og at arbeidet mot "svermeriet" difor måtte skje gjennom opplysning og liknande. Bispen hadde såleis kome til at det beste var å oppheva konventikkelplakaten, som altså virka mot sin hensikt. 30 Med dette hadde bispen skapt opning for det som skulle bli tredje fase, som var prega av samarbeid mellom presteskap og haugianarar. I samband med den store undersøkinga om fattigvesenet av 1839 ser mange av prestane ut til å ha vore usikre på om haugianarane kunne reknast som "religiøs sekt" eller ikkje. Brun sin kommentar om at det i Avaldsnes ikkje var religiøse sekter, "med mindre man dertil regner etslags Haugianere eller saakaldte Hellige" er eit døme på at det, Holfeldt i Klepp sin merknad, om at haugianarane kunne "vel næppe regnes til nogen Sect," eit av mange andre. 31 Presten Fredrik Krog i Skudenes, som i 1834 "med Taarer bestræbte sig for" å hindra at to av presten sine medarhjelparar og fleire lærarar slutta seg til haugianarane, 32 måtte i 1840 innrømma at han hadde endra syn på dei. Krog skriv nå at han, "som flere Sjælesørgere", hadde "ei betimeligen nok blevne
Sosiale og kulturelle mekanismar opmærksomme paa" korleis haugainarane hadde "virket velgjørende paa denne Menighed". Vidare var det også hans "temmeligen grundede Formening, at næsten overalt hvor Haugianerne under ret christelig Tolerance i længere Tid har virket, og hvor Tiden i Forbindelse med det rene Ords Forkyndelse har lutret den fra det Overspendte og Sværmeriske, er man kommen til den glædelige Erfaring, at Haugianerne og sunde evengelisk- Lutherske Troesbekjendere, alt mere og mere i Lærdom, som i Omgang og øvrige Livsforholde, have nærmet sig hverandre som Brødre og Søstre i Christo, hvilke paa een og samme Vei vandre deres evige Maal imøde". 33 Presten Brun i Avaldsnes omtalte i 1835 haugianismen som "svermeriske Aand", og "Uvæsen", i 1838 heldt han framleis fast ved karakteristikken "svermeri". Men dette hadde han gått heilt bort frå i 1842, då han ikkje lenger trudde at haugianarane "havde noget som helst skadelig Indflydelse paa Menigheden" 34 I juli 1845 kunne Brun så fortelja at han i den siste tida "havde havt Anledning til at slutte sig nærmere til de saakaldte Haugianerne" i prestegjeldet og at han var blitt overbevist om "at der i deres Troes bekjendelse aldeles ingen væsentlig Forskjel finder Sted fra den evangelsk lutherske". 35 I eit brev til bispen nyttårsaftan 1845 skriv Brun at han hadde innsett at det var viktig for han som prest å samarbeida med haugianarane, "[…] Saavel deres Exempel, som deres Tale virker velgjørende paa Mange i Menigheden […]. Det er mig aldeles Klart, at en præst uden sin Menigheds Assistance, uden at denne vil anvende sine aandelige Kræfter til Guds Riges Udbredelse, ikke vil kunne udrette store Ting". 36 Gjennom denne prosessen meinte fleire av prestane at den lokale haugianismen hadde lagt noko av ekstremismen bak seg og endra seg i ein mindre provoserande retning – eit tilpassingsfenomen som heller ikkje er ukjent for andre rørsler som er i ferd med å koma nærare ein maktposisjon. I 1854 meinte 173
Page 1:
alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5:
Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7:
Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9:
Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12:
OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14:
Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16:
Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18:
Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20:
Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22:
Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24:
Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26:
Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28:
Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30:
Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32:
Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34:
Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36:
HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38:
Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
hånd på deres hender som de gir h
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78:
Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80:
Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84:
Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86:
Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90:
Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92:
Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94:
Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96:
Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98:
alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100:
leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102:
hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104:
martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106:
til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108:
viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110:
Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112:
skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114:
Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116:
Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118:
DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120:
Det norske kirkelandskapet i middel
Page 121 and 122: Det norske kirkelandskapet i middel
Page 137 and 138: ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140: Et blikk på menighetens kallsrett
Page 163 and 164: Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166: Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168: A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170: Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171: aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 175 and 176: Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178: Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180: Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182: Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184: ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186: Læstadianismen som et religiøst s
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?