alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Ola Alsvik
16
lyser – for å gi den nasjonale historien et sterkere empirisk fundament.
8 Alternativt kan denne vendingen bli oppfattet som et
uttrykk for den historiske materialismens sterke gjennomslag i
historiefaget generelt, altså i tråd med Rune Slagstad. Jeg tror
imidlertid, som en tredje mulighet, at det kan være vel så fruktbart
å forstå denne vendingen, som et uttrykk for at den økonomiske
historien var et slags minste felles multiplum mellom
de mange svært forskjellige personlighetene som utgjorde den
første lokalhistoriens stammefolk, altså at det i bunn og grunn
lå noe dypt irrasjonelt bak dette. For det er ingen ideologisk
profil eller kontur i denne materialismen, slik den for eksempel
ble formulert av Lorens Berg, en av pionerene:
”Kravet om ved bygdehistoriske undersøkelser først og
fremst at vie de økonomiske forhold opmerksomhet maa hevdes
med styrke (...) av den grund at det er uløselig sammenhæng
mellem befolkningens økonomiske kaar og dens kulturstandpunkt
(...) Først naar et bygdefolks økonomiske utvikling
i store træk er bragt paa det rene, kan det fornuftsvis bli tale om
at skildre kulturgangen i bygden.” 9
Denne konturløse og avideologiserte materialistiske historieoppfatningen
dannet et felles fundament for de ulike aktørene
innen den tidlige lokalhistorien – de konservative materialistene,
som Yngvar Nielsen og Ebbe Hertzberg, de historiske
materialistene, som Edvard Bull og Halvdan Koht, og de mer
bondenasjonalistiske og agrarkonservative materialistene av
Oscar Albert Johnsens støpning.
Slik fant den første lokalhistorien sin identitet mer på jordiske
enn på himmelske premisser. Og hvis vi skal dra et langt
og litt rufsete historiografisk sveip videre gjennom lokalhistoriens
historie, så må det være rimelig å si at den materialistiske
normen har vært meget bestandig, om ikke fullt så evigvarende,
kanskje, som Bull ville gjøre den. Den har likevel holdt forbausende
stand gjennom de ulike kast historiefaget har gjort i