alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Kirkelige handlinger i etterreformatorisk tid
ved minnesamvær etter en begravelse. Kristus er nemlig legemlig
til stede. I nattverdhandlingen møtes himmel og jord, her
blir de troende forenet med hverandre og med Kristus. Her feires
det hellige bryllup mellom Kristus (brudgommen) og
menigheten (bruden). Her er Kristus og hans offer fysisk til stede
i brød og vin, og dermed blir også Jesu offerdød forkynt.
Romerkirken lærer at når innstiftelsesordene leses, forvandles
nattverdelementene til Jesu legeme og blod. Forvandlingen
markeres ved at det ringes i en bjelle, og de eventuelt tiloversblevne
konsekrerte (innviede) elementene blir oppbevart i et
lite skap. Reformatorene hevdet at vi får Jesu legeme og blod
sammen med elementene. Men også etter reformasjonen var
man nøye med å konsekrere bare den nødvendige mengde elementer
for å unngå å konsekrere på nytt, eller å få noe til overs.
I oldkirken var nattverden bare forbeholdt de døpte troende,
vel å merke hvis de ikke var lyst i bann, dvs. nektet nattverden
pga. synd. Ikkekristne, katekumener og botgjørere ble oppfordret
til å forlate - og forlot - gudstjenesten når nattverddelen skulle
begynne. De ortodokse kirkene har hatt denne praksisen helt
opp til vår tid. Og vi finner den igjen i sterkt svekket form også i
Den norske kirkes praksis, slik som det for eksempel kommer
frem i KO 1537, og dermed blir også Jesu offerdød forkynt. Der
står det at bare den som har meldt seg og blitt prøvd av presten,
skal motta nattverden. Følgende personer skal holdes utenfor:
1. De som er under offentlig bann og ikke er avløst igjen
2. De som forherdet henger fast ved noe vitterlig kjetteri
3. Avsindige mennesker og uforstandige barn
4. Alle som hårdnakket lever i åpenbare laster, som horkarer,
skjørlevnere, ågerkarer, svirebrødre, æreskjennere, voldsmenn,
- og aller mest Guds ords forhånere og foraktere; som åpenlyst
og uten gudsfrykt synder og berømmer seg dog med
store ord om evangeliet. 55