alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Hallgeir Elstad 40 debøker får en for sentral plass i forhold til beskrivelsen av hva som skjer innenfor kirkens vegger. Lange sitater med beskrivelser av kirkens eksteriør og interiør er vanlige. Særlig ser bygdebokforfatterne ut til å ha interessert seg for første gang man i kildene finner en slik beskrivelse, gjerne på 1700-tallet en gang. Da blir gjerne beskrivelsen sitert i sin helhet. Så er tilfelle for flere av bygdebøkene i Lofoten og Vesterålen. Det er også vanlig å ha utførlige presentasjoner av kirkereparasjoner og nybygg. Borge og Valberg bygdebok har lange sitater fra kommunstyreprotokoller og annet. I forbindelse med en reparasjon av Borge kirke ble det nedsatt en komite som skulle ta ansvaret for dette. Men i stedet for å skrive et par setninger om hva komiteen bestemte seg for, velger bygdebokforfatteren å sitere direkte fra kommunestyreprotokollen: "På grunn av kirkebygningens mindre gode tilstand besluttedes å nedsette en komité på 3 mann, som snarest mulig har å foreta en grundig undersøkelse av kirkens tilstand og deretter innkomme til formannskapet med kalkyle og forslag om hvilke reparasjonsarbeider der blir å foreta". 10 Dette er et eksempel på et meningsløst sitat. Og dette fører oss over på et viktig tema: kildebruken i bygdebøkene. Flere av bygdebøkene siterer etter mitt syn kildene altfor mye. Av de bøker jeg har sett på, er Borge og Valberg bygdebok det verste eksempelet i så måte. Her har forfatteren gjort det lett for seg: Framstillinga kryr av direktesitater som ikke tolkes. Dermed får bygdeboka til dels preg av å være en uformidlet kildesamling. I bind 2 innledes kirkehistoriebolken med en langt direktesitat fra T. Boecks oversikt over Norges prestegjeld anno 1870. Sitatet, som er litt under en side, tolkes ikke og settes ikke inn i en historisk kontekst. Det bare gjengis uformidlet. Verdien av det slik det står, er omtrent lik null. 11 Rett skal være rett. Det er ikke bare Borge og Valberg bygdebok som har lange kildereferater. I Buksnes bygdebok er det et
Religion, prest og kirke i bygdebøkene sitat på 2 1/2 side fra en skoleprotokoll, som er et vitnemål om elevene. 12 Istedenfor et så langt sitat kunne forfatteren ha oppsummert innholdet på noen linjer for så å bruke noen linjer på å sette innholdet inn i en historisk sammenheng: Hva forteller skoleprotokollen om kunnskapsnivået til barna på dette tidspunktet? Et annet eksempel er Hol bygdebok, hvor forfatteren ikke siterer direkte, men parafraserer kildene. I sin framstilling av kirkehistorien bygger han i stor utstrekning på visitasberetninger, men problemet er at han parafraserer dem uten å tolke dem. 13 Visitasberetningene er en velegnet kilde til den lokale kirkehistorien, men disse må settes inn i en historisk kontekst og tolkes. Selvsagt har det sin verdi å løfte fram upublisert materiale fra lokalhistorien. Men det er en balansegang hvor mye en skal sitere og hva en bare skal beskrive. Og det er jo heller ikke nok. Beskrivelsen må følges av analyse. Hvorfor skjedde det og det? Hva var motivene for at mennesker handlet slik og slik? Noe av det viktigste ved en historisk framstilling er å forklare kildene. Jeg synes særlig det analytiske kommer svakt ut i bygdebøkenes framstilling av kirkehistorien. Mange bygdebøker kommer ikke lenger enn til beskrivelsen, som gjerne kan være en parafrasering eller direktesitat av kildene. Men her er det et viktig skille mellom faghistorikere og andre. Kirkehistoriske temaer Hva bør en bygdebok inneholde når det gjelder kirkehistoriske temaer? Jeg skal ikke her prøve å gi noe uttømmende svar på det. Men det er visse ting jeg mener bør med. For det første de viktigste kirkehistoriske epokene: Middelalder, reformasjon, ortodoksien på1600-tallet, pietisme og opplysning på1700-tallet, 1800-tallet og 1900-tallet. Ingen av de bygdebøkene jeg har sett på, har en så detaljert epokeinndeling som dette. Innenfor epokene er det forskjellige emner som det vil være naturlig å belyse: 41
Page 1: alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5: Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7: Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9: Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12: OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14: Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16: Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18: Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20: Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22: Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24: Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26: Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28: Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30: Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32: Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34: Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36: HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 39: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 51 and 52: Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 69 and 70: hånd på deres hender som de gir h
Page 75 and 76: MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78: Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80: Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84: Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86: Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90: Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92:
Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94:
Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96:
Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98:
alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100:
leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102:
hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104:
martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106:
til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108:
viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110:
Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112:
skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114:
Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116:
Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118:
DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120:
Det norske kirkelandskapet i middel
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140:
Et blikk på menighetens kallsrett
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166:
Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168:
A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170:
Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172:
aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174:
Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176:
Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178:
Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180:
Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182:
Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184:
ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?