alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Anna Tranberg 146 Dette var en årlig avgift som påhvilte hver gard i prestegjeldet og ble fastsatt etter gardens størrelse. Dessuten fortsatte telene med å betale hovedtiende, en avgift som ble ytt av giverens totale formue én gang, nemlig ved inngåelse av første ekteskap, og som ble oppfattet som en sjelegave. Endelig fikk presten betaling for de ulike kirkelige handlinger. Denne ytelsesformen til geistligheten i Vest-Telemark varte fram til den geistlige lønningsloven av 1897. 20 Avgiftenes størrelse var ikke klart fastsatte, særlig gjaldt det prestereiden. Dette var trolig grunnen til at de ble gjenstand for forhandlinger ved valget, og at det dessuten ofte var økonomiske stridigheter mellom allmuen og presten. Avlønningen av presten var dårlig regulert og derfor konfliktskapende. Vi skal nå ta for oss eksemplene på kallelse av prest. Først to eksempler på at det ble problemer med prestereiden etter at presten var ansatt. I 1611 ble Hans Amundsen kalt til prest i Fyresdal av valgmennene. Det foregikk forhandlinger, og det ble inngått en økonomisk overenskomst som ble nedfelt i kallsbrevet. Men allerede to år senere gikk allmuen fra sin avtale og tok opp nye drøftinger med herr Hans. En ny kontrakt ble inngått, der herr Hans’ rettigheter ble forminsket. Men stridighetene var dermed ikke bilagt, de varte i en årrekke og endte i rettsapparatet med en lagmannsdom i 1620. Det er da interessant å se at domstolen la kallsbrevet fra 1611 til grunn for sin avgjørelse og stadfestet prestens opprinnelige rettigheter. Den inngåtte avtale i kallsbrevet ble altså tillagt rettsgyldighet. 21 Da Sacharias Skancke ble kalt av allmuen til prest i Seljord i 1633, måtte han gi avslag i inntektene. Allerede samme året kom da også Skanckes misnøye til uttrykk. Og i 1636 stevnet han 24 bønder for lagtinget i Skien fordi de hadde "forkortet og forminsket ham den rede og prestelig rettighet som de hans formenn av deres gårder givet haver og av gammelt hadde
Et blikk på menighetens kallsrett i Norge på 1600-tallet været". I 1644 gjentas prosessen ved lagtinget, denne gang mot 30 bønder. Slik som med Hans Amundsen i Fyresdal ble kallsbrevet lagt til grunn for domsavsigelsen. Allmuen ble dømt til å yte reide og rettigheter "så som de til hans formann givet haver, og hans kallsbrev uttrykkelig formelder og tilholder, hvilken rede en part motvillig har forkortet". 22 Deretter ser det ut til å være stille om reiden en stund, iallfall i rettsapparatet. Men både i 1662 og 1669 stevnet Skancke igjen allmuen for slendrian med avgiftene, nå for bygdetinget. Han klaget over at han hadde måttet dra til byen for å kjøpe korn i dyre dommer, siden han ikke hadde fått sin kornreide. Domsavsigelsen i 1669 henviste igjen til kallsbrevet: Presten bør nøyes med den reide og rettighet som "han er tilkallet". 23 Så skal vi ta for oss et eksempel som angår selve valgprosessen. På nyåret i 1622 sendte to bondelensmenn i Kviteseid sammen med fem lagrettemenn brev til biskop Glostrup. De opplyser at forrige prest er død, og at de nå ønsker at presten i Fyresdal, Hans Amundsen, skal bli hans etterfølger. De nevner at de ikke har hatt en prost å rådføre seg med, men at de i samdrektighet har rådslått med menigmann, degn, gamle, fattige og rike i bygda, og alle har samtykket i at de vil ha herr Hans til ny sjelesørger. De ber om at bispen også vil samtykke i dette og ordinere ham. Brevet ble senere arkivert av lensherren med påskrift om at det var satt opp av bøndene. 24 Dette brevet kom det hurtig protester mot. En måned senere kom saken opp på Brunkeberg bygdeting. Her spurte futen tingallmuen om de ville stadfeste brevet. Allmuen svarte i samdrektighet at ingen hadde drøftet prestevalget med den. Seks lagrettemenn opplyser og bevitner dette i et brev som ble sendt til lensherren og bispen. 25 De høyere herrer avgjorde hurtig saken og utnevnte personellkapellanen i Kviteseid, Jens Mikkelssøn, til ny sogneprest.Vi vet ikke hvem som tok initiativet til å få saken opp på tinget og forpurret at Hans Amund- 147
Page 1:
alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5:
Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7:
Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9:
Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12:
OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14:
Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16:
Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18:
Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20:
Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22:
Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24:
Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26:
Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28:
Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30:
Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32:
Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34:
Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36:
HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38:
Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
hånd på deres hender som de gir h
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78:
Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80:
Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84:
Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86:
Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90:
Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92:
Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94:
Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96: Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98: alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100: leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102: hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104: martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106: til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108: viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110: Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112: skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114: Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116: Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118: DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120: Det norske kirkelandskapet i middel
Page 137 and 138: ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140: Et blikk på menighetens kallsrett
Page 145: Et blikk på menighetens kallsrett
Page 163 and 164: Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166: Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168: A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170: Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172: aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174: Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176: Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178: Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180: Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182: Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184: ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186: Læstadianismen som et religiøst s
Page 197 and 198:
Læstadianismen som et religiøst s
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?