alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Hallgeir Elstad 36 tre bind: Lofoten og Vesterålens historie (1985-1995), men dette har jeg sett bort fra i vår sammenheng. Jeg har heller ikke hatt anledning til å gå inn på det som finnes av kirkehistorisk stoff i jubileumsskrifter og historielagsskrifter. Religion, prest og kirke var integrert i lokalsamfunnet Kirkehistorien hører naturlig nok med i bygdebøkene. 2 Den er en viktig del av den lokale kulturhistorien, ja, av bygdehistorien i det hele. Og alle bygdebøker har kirkehistoriske temaer med. Men det er ofte hva jeg vil kalle kirkehistorie i snever forstand. De fleste bygdebøkene er konsentrert om kirkebyggets historie og prestehistorien. Kirkehistorien i mer omfattande forstand, som f. eks. teologiske strømninger, kristen praksis i form av gudstjenester og møtevirksomhet, kristendommen som ideologisk fundament for samfunnet, blir langt dårligere dekket. Et viktig spørsmål er hvor godt bygdebøkene har greid å integrere kirkehistoriestoffet i den allmenne bygdehistoria. Edgar Hovland har et godt tilløp i første bind av Hadsel bygdebok. Hovland innleder bygdehistoria med kirke og prest: "Den gang – i 1830-årene – som nå lå den åttekantede, rødmalte trekirke som et landemerke på østsiden, på gården Hadsel, som også var prestegård. Her holdt sogneprest Carl Georg Lange hus, den siste danske i embetet. Prestegårdshusene lå nedenfor kirka, og herfra skuet Lange ned mot en annen viktig institusjon, bygdas faste skole og klokkerresidens (…) Det er ikke uten grunn at vi tar utgangspunkt i prestegården og presten. Presten var den sentrale embetsmann i bygdesamfunnet, den som hyppigst kom i kontakt med allmuen både ved gudstjenester og de skjellsettende begivenheter i den enkeltes liv. Han var sjelesørger og "folkeregister", men dessuten nøkkelpersonen i den gamle bygdestyring som bygdekommisjonens sjølskrevne leder med stor innflytelse i alle saker som angikk skole og fattigvesen. Skal vi i det hele tale om et bygdesentrum på denne tiden, må det avgjort bli Hadsel." 3 Sitatet får på en god måte fram hvordan presten og kirken var integrert i det gamle bygdesamfunnet. Kirke og kristendom var ingen sektor for seg, slik det mer og mer er blitt i moderne tid.
Religion, prest og kirke i bygdebøkene Dessverre er det de færreste bygdebøkene som synliggjør denne integrasjonen av religion, prest og kirke i lokalsamfunnet. Heller ikke Hovland greier det til tross for sitt gode tilløp. Hadsel bygdebok er ei bygdebok hvor de sosio-økonomiske og politiske prosesser dominerer framstillingen. Kirke og prest blir behandlet i to kapitler, og da med vekt på kirkebyggets historie. 4 Dessuten har presten er framstående plass i den tidlige skolehistorien. 5 Hvordan integrere kirkehistoriestoffet i bygdebøkene? Skal man velge et kronologisk eller tematisk anlegg for framstillingen av bygdehistorien? Mange, særlig eldre bygdebøker, har en tendens til å velge en tematisk innfallsvinkel. Kirkehistorien blir dermed gjerne behandlet i et kapittel hvor hele historien fra middelalder og framover mot nyere tid gjennomgås. Dermed blir kirken og kristendommen puttet i en sektor og på en måte marginalisert. Men det tilsvarer jo ikke den faktiske virkelighet med integrasjon, som jeg har vært inne på. Som grunnstruktur mener jeg den kronologiske framstillingen vil være å foretrekke. Dermed blir det kirkehistoriske stoffet behandlet innenfor hver epoke. Men det er de færreste bygdebøkene som gjør dette i Lofoten og Vesterålen. Det er så vidt jeg kan se bare to av bøkene som prøver å gjennomføre dette. Det er Andøyboka og Sortlandboka. De andre bygdebøkene i regionen er i hovedsak tematisk orientert. Prestehistorien er viktig for nesten alle bygdebøkene. Et unntak her er Hadsel bygdebok som ikke har med noen Series pastorium (presterekke). I stedet har forfatteren valgt å ha presteportretter ut over i boka, og bildetekstene inneholder da nørtøftig informasjon om prestene, som når de virket osv. For min del synes jeg det blir en noe summarisk behandling. I flere bøker blir prestehistorien (prestebiografiene) et slags strukturerende prinsipp for framstillinga av den lokale kirkehis- 37
Page 1: alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5: Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7: Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9: Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12: OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14: Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16: Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18: Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20: Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22: Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24: Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26: Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28: Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30: Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32: Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34: Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35: HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 39 and 40: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 51 and 52: Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 69 and 70: hånd på deres hender som de gir h
Page 75 and 76: MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78: Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80: Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84: Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86: Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90:
Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92:
Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94:
Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96:
Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98:
alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100:
leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102:
hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104:
martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106:
til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108:
viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110:
Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112:
skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114:
Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116:
Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118:
DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120:
Det norske kirkelandskapet i middel
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140:
Et blikk på menighetens kallsrett
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166:
Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168:
A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170:
Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172:
aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174:
Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176:
Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178:
Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180:
Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182:
Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184:
ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?