alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Ola Alsvik 14 arbeidsdelingen grei – jorden for oss alene, himmelen til alle andre? Jeg mener det er av stor betydning, og at vi gjør klokt i å reflektere nærmere over det som skjer, av flere grunner. For det første fordi det innebærer et brudd med det tradisjonelle historiebegrepet. Som Francis Sejersted har påpekt, er det særkjenne ved historiefaget – i motsetning til fagets barn, samfunnsvitenskapene, at det fremdeles er ”en tilbøyelighet til å tenke på og snakke om historien som ett fag”, mens samfunnsvitenskapene er mange. Det finnes en rekke spesialiteter innen historien, bindestreksdisipliner – som politisk historie, økonomisk historie, sosial historie – og lokalhistorie. Det eksisterer historiske disipliner innen andre fag, kirkehistorie hos teologene, rettshistorie hos juristene, skolehistorie hos pedagogene. Og det finnes egne institusjoner eller institutter for fag som idéhistorie og litteraturhistorie. Men, på tross av dette, hevder Sejersted, ”eksisterer det en forestilling om faglig enhet som ikke finnes i samfunnsfagene.” 4 Det er mulig at Sejersted har rett. Jeg skulle ønske han hadde rett. Men jeg tror kanskje at denne forestillingen om enhet er i ferd med å visne, og erstattes av et faglig landskap, der historiens del av fortiden nettopp er den jordiske sfære – det materielle. Denne identiteten skapes for oss av andre, som når idéhistorikere omtaler det vi driver med som realhistorie, altså historie om fortidens realia – dens tinglige fenomener, eller når enkelte kirkehistorikere kan omtale vår historie som sekulærhistorie – altså historie renset for trosforestillinger, eller i det minste for ekte religiøs varme og engasjement. 5 Dette kan vi kanskje avskrive som en pådyttet identitet. Men vi har også i høy grad vært med på å skape denne identiteten selv. Den ligger blant annet i fagets normer, ikke minst i lokalhistoriens.
Alt mellom himmel og jord Lokalhistoriens normer og praksis: En allsidig og avideologisert materialisme Da det moderne faget lokalhistorie ble etablert like etter forrige århundreskifte ble det plassert to samtidig bærende og styrende normer til grunn for det lokalhistoriske prosjektet. Den ene normen kan vi kalle allsidighetsnormen. I sin opprinnelige utgave ble den formulert slik: ”(...) en bygdebok faar et alsidig indhold. Den maa ha litt geografi og geologi, gi besked om jordfund, om stedsnavnenes betydning; ta med træk fra fædrelandshistorien (naar de mer likefrem vedkommer bygden); fortælle bygdejordens historie, om næringenes utvikling; om bygdeætter, de enkelte gaarder, bygdefolkets økonomiske kaar; om kirker og prester og skolevæsen; endelig ta med kulturtræk fra bygdefolkets liv i søgn og helg.” 6 Men allsidighet var ikke nok. Stoffet måtte ordnes. Og ordning forutsatte prioritering. Den store stoffmengden som var rommet i allsidighetsprinsippet, ble ordnet i to hovedkategorier, den økonomiske og den kulturelle gruppen, og den første ble gitt en overordnet rang, ut fra en rekke prioriteringer som det fører alt for langt å komme inn på her, men som er grundig behandlet i litteraturen. Ut av disse overveielsene sprang uansett den andre grunnleggende normen for lokalhistoriens utvikling i det 20. århundre, normen om den materielle historiens evige primat. Den ble klarest, kortest og i alle fall mest fundamentalistisk uttrykt av Edvard Bull d.e., som ved flere anledninger slo fast at ”Tyngdepunktet i den egentlige bygdehistorien må overalt og til alle tider bli den økonomiske historien.” 7 Denne sterke vendingen mot den økonomiske fortiden, som er så markert i den tidlige lokalhistorien, er ofte blitt knyttet til den faglige utviklingen innenfor historiefaget, altså til et rasjonelt behov, et behov for økonomiske enkeltanalyser på lokalplanet – nærmest det vi ville kalle case studies, punktana- 15
Page 1: alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5: Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7: Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9: Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12: OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13: Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 17 and 18: Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20: Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22: Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24: Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26: Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28: Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30: Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32: Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34: Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36: HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 51 and 52: Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 65 and 66:
Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
hånd på deres hender som de gir h
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78:
Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80:
Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84:
Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86:
Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90:
Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92:
Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94:
Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96:
Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98:
alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100:
leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102:
hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104:
martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106:
til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108:
viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110:
Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112:
skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114:
Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116:
Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118:
DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120:
Det norske kirkelandskapet i middel
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140:
Et blikk på menighetens kallsrett
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166:
Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168:
A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170:
Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172:
aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174:
Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176:
Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178:
Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180:
Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182:
Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184:
ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?