alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

INGER MARIE TØNNESSEN Kirkelige handlinger i etterreformatorisk tid – praksis og teologisk innhold 50 Det er et omfattende emne som vi har for oss. Hver av de kirkelige handlingene kunne vært gjenstand for både én og flere forelesninger. Det følgende kan bare bli en summarisk gjennomgang av de mest sentrale kirkelige handlingene slik de kommer frem i de liturgiske bøkene fra reformasjonen og til i dag. Bekjennelsesskriftene Bekjennelsesskriftene til den evangelisk-lutherske kirke er samlet i den såkalte Konkordieboken fra 1580. Den norske kirke har fem av Konkordiebokens ti skrifter som forpliktende lærenorm. Det gjelder for det første de tre oldkirkelige symbolene - den apostoliske trosbekjennelsen, som er den mest vanlige og som lyder ved dåpen og i de fleste gudstjenestene, den nikenske som i dag brukes i de store høytidene og den athanasianske som er et læresymbol. I tillegg kommer to skrifter fra reformasjonstiden - Luthers lille katekisme og Den augsburgske bekjennelse. De øvrige skriftene i Konkordieboken er også fra reformasjonstiden og blir brukt som utfyllende kilder. Jeg har særlig benyttet Luthers lille katekisme fordi den har spilt en så vesentlig rolle i kirkens praksis. Bekjennelsesskriftene har to funksjoner: å fremstille hva kirken lærer og tror, og å avgrense denne troen mot vranglære. Men enkelte deler har også en liturgisk funksjon - den nikenske og den apostoliske trosbekjennelse, Fadervår og de ti bud.
Kirkelige handlinger i etterreformatorisk tid Vi kan kanskje sammenfatte bekjennelsesskriftenes funksjon på følgende måte: Til grunn for den kirkelige virksomheten ligger Bibelens vitnesbyrd om Guds åpenbaring i Jesus Kristus. Essensen av dette budskapet er nedfelt i bekjennelsesskriftene og forkynt gjennom gudstjenestene og de kirkelige handlingene. Hvordan det blir mottatt og videreført hos kirkemedlemmene, er høyst individuelt. Men dersom vi skal finne ut noe om fromhetslivet til enhver tid, kan vi ta for oss salmer, dikt, oppbyggelseslitteratur, bildekunst og kirkearkitektur fra den aktuelle tidsepoken. Og vil man prøve å fange opp de mer folkelige forestillingene, må man ty til folkeminnevitenskapen og beslektede disipliner. Liturgiske bøker Innledningsvis sa jeg at jeg bygger dette foredraget på de liturgiske bøkene, dvs. de bøkene som ved kongelig resolusjon er godkjent til bruk i Den norske kirke, og som styrer kirkens gudstjenesteliv og de kirkelige handlingene for øvrig. De omfatter alminnelige bestemmelser for kirkens virksomhet, alterbøker med detaljerte anvisninger for hvordan gudstjenesten og de kirkelige handlingene skal utføres, tekstbøker - hvilke bibeltekster som skal brukes på de bestemte søn- og høytidsdagene - messebøker, gradualer (bok med melodier og messetoner til bruk for klokker/prest), salmebøker og koralbøker. Jeg har brukt fem av disse: - Kirkeordinansen 1537 (KO 1537), norsk oversettelse av Terje Ellingsen 1990 - Kirkeritualet 1685 (KR 1685) utg. 1825 - Alterboken 1889 (AB 1889) utg. 1893 - Alterboken 1920 (AB 1920) utg. 1966 - Gudstjenesteboken 1992 (GB 1992) 51
Page 1: alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5: Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7: Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9: Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12: OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14: Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16: Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18: Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20: Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22: Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24: Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26: Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28: Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30: Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32: Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34: Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36: HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 49: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 53 and 54: Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 69 and 70: hånd på deres hender som de gir h
Page 75 and 76: MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78: Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80: Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84: Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86: Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90: Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92: Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94: Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96: Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98: alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100: leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102:
hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104:
martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106:
til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108:
viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110:
Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112:
skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114:
Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116:
Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118:
DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120:
Det norske kirkelandskapet i middel
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140:
Et blikk på menighetens kallsrett
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166:
Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168:
A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170:
Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172:
aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174:
Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176:
Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178:
Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180:
Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182:
Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184:
ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?